Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø
Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø
Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
lir det bekreftet at arbeidet <strong>er</strong> nyttig og har ikke vært forgjeves, slik det komm<strong>er</strong> fram i<br />
int<strong>er</strong>vjuet på gården Lia. At de som spør må få svarene fra Blind<strong>er</strong>n gjør ingen forskjell, en<br />
fortidig innsats var<strong>er</strong> ved og komm<strong>er</strong> til nytte for framtida. Det handl<strong>er</strong> om å se synlige<br />
resultat<strong>er</strong> av et arbeid. Gårdsarbeid <strong>er</strong> konkret, vedlikeholdet synes mens tallene som lev<strong>er</strong>es<br />
blir borte. Værstasjon som et arbeid blir lik husarbeid, at det gjøres <strong>er</strong> selvsagt, og det <strong>er</strong><br />
synlig når det <strong>er</strong> ugjort.<br />
I boka ”fri<strong>vi</strong>llig innsats”(Wollebæk m.fl. 2000) poengt<strong>er</strong>es det at grunnbegrep som fri<strong>vi</strong>llig<br />
innsats, fri<strong>vi</strong>llige organisasjon<strong>er</strong>, <strong>er</strong> vanlig i både dagligtale og offentlighet. Tradisjonelt var<br />
det ved å ta tak i oppgav<strong>er</strong>, eks for omsorg som sein<strong>er</strong>e ble offentlig ansvar (Wollebæk mf.fl.<br />
2000 side 26) pion<strong>er</strong><strong>vi</strong>rksomhet. Norsk fri<strong>vi</strong>llighet har ikke vært drevet som samlende sektor<br />
før nå i sein<strong>er</strong>e år. Det tradisjonelt gode samarbeid med staten gjør grenselinjene tid<strong>vi</strong>s uklare<br />
h<strong>er</strong>, skillet <strong>er</strong> ”institusjonell frikopling” (side 27).<br />
Med hen<strong>vi</strong>sning til bl.a. Putnam og hans begrep om sosial kapital, <strong>vi</strong>ses det til den fellesskaps<br />
bygging som kan skje i horisontale nettv<strong>er</strong>k, at disse kan styrke demokratiet i den grad de<br />
kryss<strong>er</strong> gamle skillelinj<strong>er</strong> og blir sammenbindende mellom ulike grupp<strong>er</strong> (Wollebæk 2000<br />
side 21). Blant de nordam<strong>er</strong>ikanske private fri<strong>vi</strong>llige værobs<strong>er</strong>vatørene var det samhold, mens<br />
det var lite ell<strong>er</strong> ingen kontakt mellom de offentlige obs<strong>er</strong>vatørene. Skillet mellom fri<strong>vi</strong>llige<br />
og offentlig ansatte kan være årsaken, siden de offentlige tok dette som del av<br />
inntektsgrunnlag, ikke nødvendig<strong>vi</strong>s int<strong>er</strong>esse for vær. H<strong>er</strong> til lands har også det å skulle<br />
represent<strong>er</strong>e den kvalitetssikra værinformasjonen gitt begrensning<strong>er</strong> for hva den enkelte skal<br />
ell<strong>er</strong> kan foreta seg ut ov<strong>er</strong> å ref<strong>er</strong><strong>er</strong>e presise måling<strong>er</strong>. For eksempel at de ikke <strong>vi</strong>l ell<strong>er</strong> kan<br />
spå, de tar avstand fra værtegn, ell<strong>er</strong> forsikr<strong>er</strong> at tegnene jo var nyttige og <strong>vi</strong>ktige før da det<br />
ikke var værvarsling, slik de snakk<strong>er</strong> om det både på Fjellset, Dalgård og Vika. På Enga<br />
hadde de det å samle på lokale værtegn som hobby nå.<br />
Som alles <strong>er</strong>faring og ingens eie skulle vær og klima ligge til rette for fri<strong>vi</strong>llig innsats, dette<br />
har vært <strong>vi</strong>st gjennom ulike miljøorganisasjon<strong>er</strong>, både h<strong>er</strong> til lands og int<strong>er</strong>nasjonalt. I Norge<br />
<strong>er</strong> det en rekke organisasjonene som har samla seg om direkte konsekvens<strong>er</strong> av vær; Det<br />
norske selskap til skibbrudnes redning, Redningsselskapet og Røde Kors Hjelpekorps samt<br />
Norsk Folkehjelp. Alle <strong>er</strong> fortsatt <strong>vi</strong>rksomme, men også til debatt for hvor<strong>vi</strong>dt det statlige<br />
ansvar skal <strong>er</strong>statte innsatsen for sjøsikk<strong>er</strong>het.<br />
50