Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

lir det bekreftet at arbeidet er nyttig og har ikke vært forgjeves, slik det kommer fram i
intervjuet på gården Lia. At de som spør må få svarene fra Blindern gjør ingen forskjell, en
fortidig innsats varer ved og kommer til nytte for framtida. Det handler om å se synlige
resultater av et arbeid. Gårdsarbeid er konkret, vedlikeholdet synes mens tallene som leveres
blir borte. Værstasjon som et arbeid blir lik husarbeid, at det gjøres er selvsagt, og det er
synlig når det er ugjort.
I boka ”frivillig innsats”(Wollebæk m.fl. 2000) poengteres det at grunnbegrep som frivillig
innsats, frivillige organisasjoner, er vanlig i både dagligtale og offentlighet. Tradisjonelt var
det ved å ta tak i oppgaver, eks for omsorg som seinere ble offentlig ansvar (Wollebæk mf.fl.
2000 side 26) pionervirksomhet. Norsk frivillighet har ikke vært drevet som samlende sektor
før nå i seinere år. Det tradisjonelt gode samarbeid med staten gjør grenselinjene tidvis uklare
her, skillet er ”institusjonell frikopling” (side 27).
Med henvisning til bl.a. Putnam og hans begrep om sosial kapital, vises det til den fellesskaps
bygging som kan skje i horisontale nettverk, at disse kan styrke demokratiet i den grad de
krysser gamle skillelinjer og blir sammenbindende mellom ulike grupper (Wollebæk 2000
side 21). Blant de nordamerikanske private frivillige værobservatørene var det samhold, mens
det var lite eller ingen kontakt mellom de offentlige observatørene. Skillet mellom frivillige
og offentlig ansatte kan være årsaken, siden de offentlige tok dette som del av
inntektsgrunnlag, ikke nødvendigvis interesse for vær. Her til lands har også det å skulle
representere den kvalitetssikra værinformasjonen gitt begrensninger for hva den enkelte skal
eller kan foreta seg ut over å referere presise målinger. For eksempel at de ikke vil eller kan
spå, de tar avstand fra værtegn, eller forsikrer at tegnene jo var nyttige og viktige før da det
ikke var værvarsling, slik de snakker om det både på Fjellset, Dalgård og Vika. På Enga
hadde de det å samle på lokale værtegn som hobby nå.
Som alles erfaring og ingens eie skulle vær og klima ligge til rette for frivillig innsats, dette
har vært vist gjennom ulike miljøorganisasjoner, både her til lands og internasjonalt. I Norge
er det en rekke organisasjonene som har samla seg om direkte konsekvenser av vær; Det
norske selskap til skibbrudnes redning, Redningsselskapet og Røde Kors Hjelpekorps samt
Norsk Folkehjelp. Alle er fortsatt virksomme, men også til debatt for hvorvidt det statlige
ansvar skal erstatte innsatsen for sjøsikkerhet.
50