Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 7
Mestring av arbeidsdagen og pliktetikken
- Og om morgenen når du må opp før fire hver dag, vinterstid, hvordan klarer du det?, spør
intervjueren.
”Nei det går så greit så, for da skal kattene ut allikevel de, og på dagen da tar jeg bare med
meg de tallene der ned på butikken og ringe dem inn når det passe. ”. Dette sitatet er fra en
samtale med en observatør som var hedersgjest ved et jubileum i etaten. Hun hadde vært
observatør i mange år. Observasjonsprogrammet hennes var målinger 04, 07, 13 og klokken
19. I tillegg drev hun handel. En perfekt mestring av en kjedelig rutine kan være å holde
katter. Om kattene først måtte ut, eller om vanen kom fra at hun sto opp så tidlig er
uinteressant her, poenget er at dette kan tolkes som en positiv forklaring til at hun mestrer
dette.
Med begrepet mestring siktes det her til det å takle en helhetlig situasjon, mer enn et enkelt
grep eller en teknikk i seg selv, isolert sett. Mestring er brukt i ulike sammenhenger i
sosiologien. For å mestre den totale arbeidsbelastningen i hverdagen til kvinner i
lavtlønnsyrker, kan bruken av korttids sykefravær sees som et grep for å mestre den totale
arbeidsbelastningen for kvinnene (Brandth 1982). I mitt materiale er det av større betydning
hvordan observatørene klarer å leve med denne bijobben, mer enn å fokusere på konkrete
teknikker eller tidsbruken på enkeltinstrumenter. Å takle enkeltoperasjoner og å forbedre
ferdigheter i konkrete gjøremål er selvsagt også mestring. Likevel er fokuset her på
observatørjobben sett i forhold til resten av hverdagens gjøremål. En vid bruk av
mestringsbegrepet er i tråd med teorien om habitus, som innbegrepet av den totale kulturelle
mestringsevnen å se utslagene for samfunnsmodeller.
Med henvisning til Almås m.fl. (1995) har jeg funnet at intervjupersonene i mitt materiale
også kan fordeles over tre generasjoner. Men her er det bare syv heimer som besøkes. De
eldste i mitt materiale var også unge på tredvetallet. Mellomgenerasjon var unge etter krigen,
og de yngste var unge på seksti-syttitallet.
Eldste generasjon finner vi for eksempel på Fjellset. Her snakker de om plikten, om gård og
grunn. De har drevet småbruket i årevis inntil de overdro det til neste generasjon da
alderspensjonen erstattet andre inntekter. Gården var allsidig, og ekteparet preget av en slags
58