Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 6
Observatørens arbeidssted
Værstasjonen
Stasjonen har instrumenthytta nedbørsstolpen ute og eventuelt barometer og barograf inne.
Skrivearbeid og telefonering tas innendørs, gjerne på kjøkkenet. I historia om husarbeidet i
Norge, fra midten av attenhundretallet fram til dagens samfunn har historikerne Avdam og
Melby søkt å vise det mangfold som her finnes og som i tidligere historieskriving ble oversett,
og slik kan kalles et lenge ”skjult” område (Avdam og Melby 1985). Husarbeide assosieres i
følge dem gjerne med et moderne kjøkken og det arbeid vi tenker på som husmødres, omsorg
matstell og reinhold. Det tidligere husarbeidet, omfatta og et mangfold av arbeidsoppgaver, og
kan slik i en utvida definisjon sies å være mer enn direkte produksjon til daglig bruk. .
”Hushold kan også ha med forvaltning av ressurser og administrasjon av arbeidet i hushald å
gjere”(Avdam og Melby 1985 side 16). De gjøremål som ble utført på gamle gårder der
sjølberging var nødvendig kan med felles betegnelse kalles mangesysleri. En sesongpreget
forrådsproduksjon foregikk utendørs eller i gårdens uthus, mens det daglige husarbeidet var
innendørs kvinnfolkarbeid, slik også med fjøsstell.
Bourdieu skriver om det kabylske hus med sine to rom, stall med soveloft over og et fellesrom
der alle var samla. Folkene spiste inne om vinteren, og sommerstid spiste de utendørs. Huset
var kvinners område, ”I motsætning til mændenes arbejde, som utføres under åben himmel,
skal kvindernes arbejde forblive usynligt og gemt”, skriver Bourdieu (2000 side 64). Men
samtidig er det der det mannlige og kvinnelige møtes, forening for den motsetning som setter
skillene både for huset og hele samfunnsordenen. Å bli vist til å sitte rett innenfor døra til
hovedinngangen var ikke noe stas, viktige gjester ble vist ære ved å sitte ved bordet.
Bolighusene på gårdene jeg besøkte var fra anslagsvis tidlig på nittenhundretallet, etterkrigs-
og syttitallshus. Her var eldre hus med opprinnelige romdelinger, og her var moderniserte og
ombygde. Gårdskjøkkenets historie på småbruk og mindre gårder sies å ha utvikla seg
gjennom tida i takt med endringer i gårdens historie, fra nærmest sjølberga til henimot
hovedsakelig forbruksavhengig. Arbeidsliv på gårder, hva menn og kvinner har hatt av
oppgaver som trengte innendørs arbeidsrom slik kjøkken var har endra seg. Kvinners
deltaking i gårdsarbeide var både ute og innendørs lenge etter at mange av gjøremål ble samla
til det vi nå forstår som husarbeide, slik kan deres vekslende rolle uttrykkes gjennom begrepet
52