Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

”Jeg har mange ganger fått spørsmål om jeg klarer å holde på med det der i så mange år”
sier mannen på Lia gård.
- Ja, hva svarer du da?
”Nei jeg sier det er noe du venner deg til med tid og stunder du og, jeg har ikke vært typen
som hadde lyst å fare og flakke hele tida jeg, for langt ut, jeg hadde mest til å flakke i det
området jeg har rundt meg, og bruke det mest og ikke så om å gjøre det å komme meg ut nå”.
Å forklare observering kun som mulig å vedlikeholde i lys av pliktetisk arbeidsmoral blir
vanskelig. Motivet for observatørarbeidet må knyttes til ønsket om å bli boende på nettopp
stedet der de bor, og dette kan en se som en del av ei økonomisk nødvendighet. Her er det
snakk om å forsørge seg og familien. Likeledes er det vanskelig å tenke seg arbeidet utført
dersom alt som minner om pliktetikk forsvant.
Flere av informantene uttrykte interesse for arbeidet og hadde satt seg inn i det som var mulig
å finne. De hadde og lært seg til å følge med været uansett, og mannen på Skogstad sa han
ikke ville vært foruten det han hadde lært gjennom å observere. Samtidig var han tydelig på at
hensikten med å ta observasjonsarbeidet var å få et tilskudd til gårdens inntektsgrunnlag og
avkastning. Interesse for meteorologisk vær er sjelden nok for å arbeide som observatør, selv
om det finnes eksempler på noen som har fått gjøre dette etter personlige henvendelser.
Om endring av pliktetikk over generasjoner, har Bourdieu (i Distinksjonen 1995) vist til
vedlikehold av det samme, ved det omvendte prinsipp, at plikten slår kontra. Her kan påbud
om å lide ved fysisk trening, bli til like strenge påbud om å stelle godt med kroppen ved at det
fokuseres på velværen. Fra en slitets arbeiderklasse vokser det fram nye deltakere i som tar
med seg den grunnleggende ideen om plikten, mens de omsetter den i stadig nye
sammenhenger. Felles her blir påbudet.
En av kvinnene forteller at værobservatørjobben gir henne muligheter for kontakt med den
eldre generasjon i bygda. Hun er blitt opptatt av gamle værtegn, de får oppmerksomhet ved at
de nettopp har stasjonen og kan bidra med lokale nyheter om målinger fortløpende. Dette kan
og tolkes som at de tenker på arbeidet som noe bra. Om hun så greit forteller at om de begge
skal ut på arbeid, blir det til at han går til værburet mens hun tar fjøset. så kan dette tolkes som
66