Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

Arbeidets mening uttrykkes og i tro på, eller bekymring over, om det kom til nytte. De som
har arva observasjonsarbeidet, som her på Lia gård, ser tilbake på to generasjoners yrkesaktivt
liv i tjenesten. Pliktfølelse aleine gir ikke forsikring nok om at de har gjort sitt, og at det de
har gjort er nok. Bekymringer over at deler av arbeidet kunne hatt høyere kvalitet om
stasjonen eksempelvis hadde hatt vindmåler, virker å være et kjent tema for kona. Hun
konkluderer med at: ”. . de får nå de målinger de vil ha”. Kort sagt; la arbeidsgiver ta ansvar
akkurat der og la være å bekymre deg.
Pliktetikken som meningsgivende i arbeidet berører flere forhold. På Fjellset hadde de bak seg
tredve års trofast tjeneste med metter til rett tid, og da den nåværende observatøren overtok
var nedbørmåleren svartsvidd etter å ha vært tint på ovnen. Dagbøker med pen handskrift er
bevis på vel utført arbeid, nitidig tilstedeværing og punktlighet. At arbeidsgiver har vært
påståelig i sine feilkorrigeringer har vært ei utfordring, og han mener at han med full rett
kunne si: ”er det ikke bra nok, så kan jeg godt gå jeg”. Såpass kan en tillate seg overfor en
søring, riktignok ei kvinne, på telefon. Forargelsen var ærlig nok den, at trusselen ikke var
særlig risikabel å komme med, for hensyn til mulig tap av inntekt, får så være. Det ga en
anledning til å markere seg, uten å måtte be. Bonden på Fjellset møter arbeidsgivers kritikk ut
fra at han tross alt er en bonde på egen gård, og den som ikke bare er familieforsørger, men
den som driver slektsgården videre. Hans posisjon som gårdbrukeren gir en normativ struktur
der han vanskelig kan bøye seg for den kvinnelige korreksen. Når han har observert, har dette
gjennom tida også blitt ivaretatt av unger og kjerring, like fullt er det i sum hans arbeid som er
gjort. Observering ivaretas ikke av han som et moderne arbeidsforhold der gjensidige avtaler
skal sikre rettigheter og plikter osv, og slik gi garantier for og muligheter av gjensidig respekt.
Dette forholdet holdes i stedet oppe som hans gårdsyssel, som også i praksis kan utføres av
andre. Kona gikk i fjøset, ungene hjalp til og alle deltok i slåtta. Forholdet uttrykker ikke
manglende respekt for øvrighet, for offentlig meteorologi. Det er helt enkelt hvordan han
forstår sin oppgave, når den er gjort etter beste evne og levert til riktig tid, så får det holde.
Fra hans ståsted har det ikke vært snakk om å søke inn i meteorologifagets mening. Hva dette
angår har han gjort seg sine erfaringer; det er mange ganger det ikke stemmer det de varsler.
Det var ikke et stort poeng å dvele ved meningen med den enkelte operasjon eller på målet
med dette. Hensikten den har vært å klare jobben, få det gjort som en del av det daglige ellers.
63