Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

andre kan tas ved anledning. Likeså har rekkefølge av arbeidsoppgavene betydning (Emereck 1989 side 63-65). Værobservatørene jeg har studert er aktører i et verdensomspennende nettverk i meteorologien der tidskoordinering er nødvendig. Tvers gjennom samfunnsendringer har tidsriktige rekker av måleresultater blitt levert inn til en institusjon som har gjennomgått store teknologiske endringer. Hva er tid for værobservatørene, og hvordan klarer de å gjennomføre målingene, og hvordan erfarer de det å forholde seg til faste tidspunkter døgnet rundt? For å kunne undersøke forholdet nærmere trenges en teori som gir mulighet til å begripe forhold mellom aktør og struktur, som gi forklaring til nettopp hvordan dette mestres. Her er varighet av den ene oppgavens plan, men uvilkårlig endres både samtid og aktører med den. I det tidsbegrep som ble beskrevet ovenfor er et sentralt poeng at sosialisering av et tidsbegrep er viktig for identiteten. Aktøren må som deltaker i samfunn kjenne si samtids tidsforståelse. (Elias 1989). Hva er arbeid? Arbeid er i vid forstand en grunnleggende menneskelig aktivitet som omfatter alt fra overleving til all skapende livsutfoldelse og samhandling. Abeidsbegrepet har i engelsk språk et etymologisk opphav i fra labour som også kan være ”å pløye, bruke jorden samt andre kroppslige og slitsomme anstrengelser”. Likeså kan ordet brukes om arbeidet å føde Tilsvarende har work betydningen frambringe eller skape et resultat (Halvorsen 1993 side 105). I marxistisk teori var handling tilnærma kun arbeid i forming av objekter i mål-middel valg, ved svært determinerende betingelser, ikke åndsarbeid (Guneriussen 1996 side 284-285). Viktig er å fastholde at når vi i dag snakker om arbeid, dreier seg i første rekke om lønnsarbeid: ”arbeid må derfor ikke forstås som allment og abstrakt, men slik det foregår innenfor vårt økonomiske system”(Halvorsen 1995 side 105). Ut fra hva arbeid er, har også debatten om et utvidet arbeidsbegrep i forhold til lønnsarbeid kommet. Det utvidete arbeidsbegrepet viser i hovedsak til ulønna omsorgsarbeid som skjer i privat sfære i hjemmet og i familien. 20
Lønnsarbeid skjer i arbeidsmarkedet, svingninger i markedsøkonomien gir etterspørsel eller overskudd i arbeidsmarkedet. Etterkrigstidas velferdsstat gir ordninger der det offentlige skal gi den enkelte sikkerhet ved arbeidsledighet, sykdom og uførhet. Det offentlige har overtatt nødvendige oppgaver, noe som muliggjør kvinnelig yrkesdeltakelse. Samtidig har mange kvinner også sitt arbeid i offentlig sektor både i tjenesteytende sektor ved f. eks. NAV og i omsorgsyrker i offentlig regi ved sykehjem og på sykehus. Endringer i arbeidsmarked gir endringer i familieliv og hverdagsliv. Arbeid som rett og arbeid som plikt er et vedvarende gjennomgående tema i de ulike politiske program og diskusjoner omkring offentlige velferdsordninger. En oversikt for norsk næringsliv fra 1960 til 1999 viser prosentvis fordeling mellom alle sysselsatte (Forseth og Rasmussen 2002 side 77). Endringer for jordbruk var fra 21.60 % i 1960 til 4.60 % i 1999. Prosentvis sysselsatte i service økte i samme tidsrom fra 42.90 % til 73.20 %, inkludert offentlig sektor. Antall kvinner i yrkeslivet øker, men yrkesstrukturen preges av manns og kvinnedominerte sektorer, arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. Flere kvinner arbeider heltid, men blant de deltidsansatte er tre fjerdedeler kvinner (Forseth og Rasmussen 2002 side 81). Valg av deltid kan ha sammenheng både med velferdstilbud, med arbeidsgivers holdning til dette og kvinners egne valg. Hvis deltidsarbeid varer over tid får det økonomiske konsekvenser for yrkesaktive kvinner ved lave pensjonsinntekter (Elllingsæther 1992). Arbeids mening og betydning har endret seg over tid. I en studie basert på ”Skriv ditt liv” - prosjektet, der selvskrevne livshistorier ble samla inn, er tre generasjoners ungdomshistorier undersøkt (Almås, Karlsen og Thorland 1995). Tida strekker seg fra 1930-tallet, med neste generasjon født etter siste krig og den tredje gruppa er dagens unge (på åttitallet). Ungdomstida regnes fra konfirmasjonsalderen for de to eldste generasjonene, og livsløpene er fulgt fram til etableringen av egne hushold (side 4). Gruppebetegnelsene som er gitt her er slitere, velferdens barn og den refleksive generasjon. De representerer ulike tidsbilder. Analysen tar utgangspunkt i en hypotese om endring over tid fra pliktmoral til kulturell frisetting. Pliktmoralen med røtter i den protestantiske etikk er avtakende i dag (Almås m. fl. 1995 side 5). Hypotesen blir bekrefta. Arbeidet endrer status fra sentralt motiv til bimotiv hos begge kjønn. Arbeidsetikken står sterkt for den eldste generasjonen. Den ble innlært ved at slitet og det fysisk tunge arbeidet var det vanlige fra barnsår av. Mestring av slitet ble en del av identiteten 21
Page 1 and 2: Jorun Eliassen: Mens vi likevel er
Page 3 and 4: Kapittel 1 Innledning og bakgrunn f
Page 5 and 6: instrumenter og frivillige med stat
Page 7 and 8: Den internasjonale meteorologiske o
Page 9 and 10: Sammendrag Verden over leverer obse
Page 11 and 12: Kapittel 2 Teori og tidligere forsk
Page 13 and 14: Mellom forskers analytiske skjema o
Page 15 and 16: det i en umiddelbar handling vil st
Page 17 and 18: organisasjonsmønstre er sjelden å
Page 19: Jeg har gjengitt noen av de synspun
Page 23 and 24: om den udiskutable ordning der kvin
Page 25 and 26: I korte vikariater på fyrstasjoner
Page 27 and 28: Informantenes fortellinger ble anal
Page 29 and 30: Etikk I presentasjonen av materiale
Page 31 and 32: Kapittel 4 Værobservatørene Prese
Page 33 and 34: Ellen er glad de fikk stasjonsarbei
Page 35 and 36: de dette går greit. Metkontoret he
Page 37 and 38: lei og avsides, så det er ikke så
Page 39 and 40: noe for. Men svært mange av dem ha
Page 41 and 42: men hun skulle spørre meg. .. Da v
Page 43 and 44: En annen gang kom han til å ødele
Page 45 and 46: jobb midt i livet for å være heim
Page 47 and 48: Et jubileumsnummer av tidsskriftet
Page 49 and 50: offentlig sektor har sikkert både
Page 51 and 52: Værobservatører har vært lønna
Page 53 and 54: ”fleksible kjønn” om gårdskvi
Page 55 and 56: Flere av observatørene var ved til
Page 57 and 58: Vi ser ut fra dette materialet hvor
Page 59 and 60: gammeldags utholdenhet, eller kansk
Page 61 and 62: arbeidsgiver valgte ut observatøre
Page 63 and 64: Arbeidets mening uttrykkes og i tro
Page 65 and 66: Dette utsagnet tyder på at skyobse
Page 67 and 68: at denne arbeidsdelinga ikke er et
Page 69 and 70: Kapittel 8 Avslutning I denne oppga
Page 71 and 72:
observatørene tilpasser seg observ
Page 73 and 74:
- ved å greie det, tross sykdom -
Page 75 and 76:
Bourdieu, Pierre (1995 ): Distinksj
Page 77 and 78:
Nordlandsposten 10.10. 1997, ”25
show all

Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?