Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

om den udiskutable ordning der kvinner var underordna menn fordi ”Den patriarkalske
ordning av husholdet har lettet organiseringen av arbeidet og dempet konflikter i husholdet”
(Thorsen 1993 side 246). En arbeidsmentalitet her har vært en ”moralsk arbeidskontrakt” i
forpliktelse overfor familie og gård (Thorsen 1993 side 275).
Bygd og gårdsliv gir for den som er født og oppvokst på gård, eller gifter seg med en
gårdbruker, et eget yrkesliv og hverdagsliv der tradisjonell arbeidsdeling mellom kjønn har
sterke røtter. I byger på vestlandet og i Nord-Norge har fiskeri vært arbeid for menn som var
borte i sesonger, mens kvinner og eldre var hjemme på småbruk. I en undersøkelse omkring
bygdelivet fra vestlandet viser det til at fiskeribygda var strengere for kvinners handlingsrom
enn jordbruksbygda, der mannen var hjemme (Aure 1996). I dag er hovedtendensen på
landbasis at fraflytting av bygene fortsetter. Jordbrukes går tilbake. Motsatte tendenser kan
likevel registreres og omtales da som nye livsformer der moderne bygdekvinner satser på ”en
moderne husholdsøkonomi”, de er næringsdrivende eller i tjenesteytende yrker (Lotherington
og Thomassen 1997).
Hva bygda er for den som bor der avhenger av hvilken tilknytning en har til stedet. Den som
kommer fra gård og overtar den, arver ikke bare et bosted og en arbeidsplass, men også
forventninger om å forvalte gården videre til den i neste i omgang kan overdras i litt bedre
stand. Når gårder nedlegges og folk likevel blir boende der selv om de finner annet arbeid, har
de like fullt tilknytning til stedet som sitt. Et sted er i dagligtale også et handlingsrom, og
hvordan en bruker det beror på den posisjon en har i det lokale sosial rommet. Vi har ennå et
arbeidsliv der kvinner og menn i stor grad deltar i hver sine sektorer. By- og bygdeliv har blitt
delvis mer likt ved at flere arbeidsplasser utenfor jordbruk og primærnæring er kommet til.
23