Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

2). Skolefaget Kunst og håndverk tillegges av FORM ansvaret for å
utvikle visuell kompetanse hos barn. Fagets innhold omhandler i følge
de to ”(…) formale kunnskaper, ferdigheter, holdninger og om evnen
til å kommunisere et ønsket budskap framfor et tilfeldig (Degerud &
Aasgaard, 2003, s. 2). De fremhever faget som det 4. største i grunnskolen
og hevder at faget ”(…) legitimerer denne plassen ut fra
samfunnsmessige perspektiver” (Degerud & Aasgaard, 2003, s. 2).
Utdanning med vekt på stikkord som visuell kompetanse, arkitektur
og beslutningsprosesser, knyttes således opp til behov i samfunnet.
I lederen Kunst og design i utdanningen (Aasgaard & Degerud, 2003b) har
visuell kompetanse blitt til visuell basiskompetanse.
94
Teknologien gir større muligheter enn noen sinne til å skape en
verden vi ønsker å bo i, men samtidig også en større mulighet
til å skape en skremmende, heslig, kjedelig og frastøtende
verden. Arkitekter og industridesignere er blant dem som står i
fremste rekke når det gjelder å forme denne utviklingen. Men
de er ikke alene om å ha ansvar. Skolesystemet må sikre at alle
utvikler visuell basiskompetanse. De som er elever i dag, er
beslutningstakere, forbrukere og yrkesutøvere i morgen. Derfor
arbeider vi for at elever og studenter skal bli gode til å
kommunisere med bilder og at de skal kunne formgi i ulike
materialer (Aasgaard & Degerud, 2003b, s. 2).
Visuell basiskompetanse skiller seg ut i teksten som det eneste som har fått
fet skrift. Slik blir begrepet spesielt viktig. Endringen fra visuell kompetanse
til basiskompetanse kan forstås som en type presisering. Det kan forstås dit
hen at det ikke lenger er en av mange former for kompetanse. Basis – viser til
noe som er grunnleggende. Denne lederen ble skrevet før de grunnleggende
ferdighetene i LK06 ble vedtatt. Redaksjonen presiserer her sine argumenter
for å la visuell ferdighet bli en basisferdighet i skolen.
Polarisering mellom de profesjonelle og allmennheten
I sin argumentasjon for visuell basisferdighet gjør FORMs redaksjon et
språklig grep. De tillegger arkitekter og designere makt til å skape ”en
skremmende, heslig, kjedelig og frastøtende verden”, ved hjelp av blant annet
teknologi. FORMs argumentasjon indikerer en slags polarisering mellom de
profesjonelle formgiverne og allmennheten. En styrking av visuell basiskompetanse
hos befolkningen fremstilles som et middel som kan balansere