Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Kjosavik (2001) viser til kulturstoff, kunsthistorisk stoff, materialer og
teknikk som emner Hernes ønsket å gi større tyngde i det nye faget Kunst og
håndverk. I følge Kjosavik var Hernes og Landslaget forming i skolen enige
om dette perspektivet (Kjosavik, 2001, s. 255). Min tidligere fremstilling av
dikotomien fritt skapende arbeid og faglig lærestoff, og i det en alternativ
retning til Forming inspirert av den kritiske bildepedagogikken fra Sverige,
har vist hvordan ulike krefter har kjempet om hva som skal utgjøre fagets
bærende ideer. Hernes ble den politiske brekkstangen fagfellesskapet trengte
for å etablere et formelt brudd med formingstradisjonen og den karismatiske
arven.
Kjosaviks fremstilling av Hernes åpner opp for tolkninger omkring FORMs
artikkelserie om arkitektur og historie. Det er mulig å se artikkelserien som
konkretisering av en fagpolitisk og skolepolitisk idé fra 1990-tallet, der blant
annet kulturstoff og kunsthistorie skulle utgjøre sentrale komponenter i fagets
lærestoff. Ut fra et slikt tolkningsperspektiv representerer artiklene i FORM
et fagsyn der historisk faktainformasjon inngår i det faglige lærestoffet med
den hensikt å styrke fagets innhold og slik også Kunst og håndverks plass i
skolen.
Oppsummering: ideen om arkitekturhistorie som faglig lærestoff
På bakgrunn av læreplananalysen er det grunn til å hevde at en for hovedområdet
Arkitektur i LK06, har nedtonet en av intensjonene Hernes hadde for
faget Kunst og håndverk på 1990-tallet, nemlig å styrke det faglige lærestoffet
ved å vektlegge kulturstoff og historie. Dette i motsetning til arbeid
med teknikk og materiale, som er videreført for Arkitektur i LK06. Faghistorie
og tidligere evalueringsarbeid har vist at lærere er skeptiske til å
legge stor tyngde på teori i faget og at det fra praksisfeltet stilles spørsmål
ved om en teoretisering av faget er riktig vei å gå. Hvor skillet går mellom
teoretisering og praktisk arbeid er ikke problematisert i disse kildene.
Selv om historie har en mindre plass innenfor hovedområde Arkitektur enn
arbeid med teknikk og materialer opprettholder redaksjonen i FORM,
gjennom sin artikkelserie om arkitektur og historie, historien som en del av
det faglige lærestoffet. Dette i tråd med hva Hernes la vekt på i forhold til
L97. Parallelt med implementeringen av ny læreplan forfekter redaksjonen en
intensjonell praksis med utgangspunkt i arkitekturhistorie. Her har den
historiske faktainformasjonen stort fokus, for eksempel ved å vektlegge
årstall, kronologi og fagbetegnelser. Faglig sett unnlater redaksjonen å
problematisere sentrale problemstillinger som følger i kjølevannet av
artikkelserien som kulturarvbegrepets innhold, kulturelt mangfold og etikk.
150