Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

grad de kollektive verdier og fellesskapstenkning ved at folket sammen skal
ivareta kulturelle uttrykk og skape vakre og kvalitativt gode omgivelser.
Verken Kleveland eller hovedområdet Arkitektur i LK06 setter krav om
refleksivitet og en refleksiv undervisningspraksis, men Alvesson og
Sköldbergs veksling mellom tolkning og refleksjon (2000, 2008)
representerer etter min mening, impulser som kan være med på å videreutvikle
samtalene om arkitektur og utforming av omgivelser.
Estetisk kvalitet
Med stortingsmeldingen Kultur i tiden (Kulturdepartementet, 1992a) ønsket
kulturdepartementet på 1990-tallet å invitere til debatt om kvalitet. En ønsket
å fremme respekt for naturgrunnlag og spor fra historien og å stille krav til
utformingen av nye omgivelser (Kulturdepartementet, 1992a, s. 137). I denne
prosessen ble det vurdert som viktig å engasjere bredt og nå ut til
befolkningen. Slik argumenterer også Kleveland og det kulturpolitiske feltet
for å kvalifisere allmennheten for brukermedvirkning. Kleveland virker
likevel mer opptatt av den moralske oppdragelsen som ligger i det å øke
refleksjonsevnen om estetisk kvalitet i omgivelsene blant allmennheten, enn
hva som har vært mulig å identifisere hos Nielsen og redaksjonen i FORM.
Kleveland ønsket å styrke ansvarsfølelsen hos befolkningen (FORM, 2003a,
2006h; Jahr, 2006; Aasgaard, 2003a). I det retrospektive intervjuet gjort av
Aasgaard (2003a) forteller Kleveland at en lyktes med nettopp dette på 1990tallet.
Om det å etablere forståelse for estetisk kvalitet blant allmennheten sier
Kleveland til Aasgaard: ”På kort tid ble begrepet og den estetiske
dimensjonen innarbeidet i mange sammenhenger. Ingen ville bo i Norges
styggeste kommune lenger, det skulle man ikke ha hengende på seg”
(Aasgaard, 2003a, s. 4). I følge Klevelands fremstilling vil det å styrke
allmennhetens interesse for arkitektur, estetikk og kvalitet føre til at en blir
mer interessert i å ta vare på sine omgivelser. Allmennheten vil ønske å ha
det vakkert rundt seg. De offentlige omgivelser blir ikke bare myndighetenes
ansvar. Utforming av omgivelsene blir et kollektivt ansvar, bygd på en
fellesskapstanke der moral kan sies å utgjøre en av flere komponenter
(Fauske, 2009). Refleksjon over utforming av nærmiljø innehar i denne
konteksten et tydelig sosialt aspekt. Det sosiale engasjementet fremkommer
hos Kleveland når hun blant annet omtaler virkningen av hva manglene
kunnskap kan føre til, nemlig likegyldig eller trist utforming (FORM, 2003a).
Refleksjonen innbefatter her økt erkjennelse blant allmennheten om den
betydning visuell utforming har for det sosiale fellesskapet. Kleveland kan
tolkes dit hen at dersom en erkjenner hvilken innflytelse visuell utforming
har på det levde livet; på hvordan mennesker følers seg, hva som gjør en glad
153