Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

praksis i fagtidsskriftet FORM er bærere av materie fra fagets historie og den
interne kulturen for fagfellesskapet. Brænne understreker at ”Punktet referer
til vår forståing av verda, altså ikkje til verda i seg sjølv” (Brænne, 2009, s.
26).
Som den tredje premiss påpeker Burr at kunnskap opprettholdes gjennom
sosiale prosesser, den er ikke et produkt av”virkeligheten”. ”If our knowledge
of the world, our common ways of understanding it, is not derived from the
nature of the world as it really is, where does it come from? The social
constructionist answer is that people construct it between them” (Burr, 2007,
s. 4). Hva som sees på som sant vil være forskjellig i ulike historiske epoker
og i ulike kulturer. Hva som er sant styres av sosiale prosesser og
menneskelig interaksjon. Hva som er sant er ikke styrt av objektive
observasjoner av verden. Som fjerde punkt fremhever Burr at kunnskap og
sosial handling er forbundet med hverandre.
These negotiated understandings could take a wide variety of
different forms, and we can therefore talk of numerous possible
social constructions of the world. But each different
construction also brings with it, or invites, a different kind of
action from human beings (Burr, 2007, s. 5).
Kritikk rettes mot sosialkonstruksjonismen, blant annet fordi den regnes for å
være for relativ (Ask, 2004; Bredsdorff, 2003; Brænne, 2009; Gulliksen,
2006; Jørgensen & Phillips, 1999; Neumann, 2001). ”Nogle kritikere af
sicialkonstruktionismen har ment, at når al viden og alle sociale identiteter er
kontingente, så er konsekvensen, at alting flyder, og at al tvang og
regelmæssighed i det sociale således er opløst” (Jørgensen & Phillips, 1999,
s. 14). En slik påstand gir et karikert bilde av sosialkonstruksjonismen,
hevder Jørgensen og Phillips. Tiltross for at enkelte sosialkonstruksjonister
kan tolkes i denne retning, vil de fleste kunne sies å fremstille det sosiale felt
som både regelstyrt og regulert hevder de. Fairclough advarer også mot en
ekstrem og idealisert forståelse av sosialkonstruksjonisme. Han fremhever
viktigheten av å tilkjennegi kontekstens innflytelse på konstruksjonen, det
være seg hvem som konstruerer og hvordan situasjonsbildet faktisk ser ut
(Fairclough, 2006b, s. 8-9). Både Jørgensen og Phillips (1999) og Fairclough
(2006b) understreker altså at det finnes regler for sosiale konstruksjoner og
tar avstand fra sosialkonstruksjonisme forstått som relativisme der all
kunnskap om verden må konstrueres på ny, for hver enkelt. Reglene og
forståelsen av kunnskap gir føringer for hva som aksepteres som meningsfullt
og er å finne i det sosiale feltet som omgir menneskene. Michael Crotty
23