Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Jeg har så langt forsøkt å klargjøre konteksten rundt dette forskningsprosjektet. En økende interesse for fagdidaktikk som forskningsfelt har bidratt til å problematisere spørsmål om hva fagfeltet skal tjene til, både for individ og samfunn (Ongstad, 2004). I fremstillingen ovenfor har jeg hatt til hensikt å løfte frem noen prosjekter jeg anser for å være spesielt relevante, i forhold til mitt valgte tema. Parallelt med at emnet Arkitektur har blitt artikulert som eget hovedområde i LK06, ser en i Norge tilløp til økt interesse for feltet på flere nivå. Både Halvorsen (2008a) og Borgen og Brant (2008) er eksempel på dette. I det påfølgende vil jeg presisere eget problemfelt, klargjøre forskningsspørsmål og avklare sentrale begreper. PROBLEMFELTET Utviklingen for å få arkitektur sterkere inn i norsk skole har ikke foregått i et vakuum. Den står blant annet i forhold til en allmenn økning i interessen for arkitektur slik den for eksempel fremkommer i media. Den oppmerksomhet Operaen og utviklingen av Bjørvika i Oslo har fått, er symptomatisk for dette. Den teknologiske og digitale utviklingen har gjort det mulig å formidle visualiserte ideer om arkitektur og byutvikling til et bredt publikum. Det å bringe inn medias fremstilling av arkitektur og drøftinger om denne kunne være interessant å knytte opp til denne avhandlingens tema. Arkitekturforskning generelt er utelatt i denne avhandlingen, men det betyr selvsagt ikke at denne forskningen ikke er nyttig for å kunne forstå fremveksten av arkitekturinteresse, også i det fagdidaktiske miljøet som jeg tilhører. Arkitekter og fagdidaktikere har ulike utgangspunkt i forhold til mitt problemfelt. Når jeg ikke har vektlagt arkitekturprofesjonens arkitekturforskning og den mediefremstilte arkitekturdebatten handler det først og fremst om å bringe frem fagfellesskapets ”egen stemme”, altså det kunst og håndverksdidaktiske feltets egen forståelse av arkitektur innenfor grunnskolefaget Kunst og håndverk. En analyse av arkitekturundervisning slik den fremstilles av fagfellesskapet gjennom FORM gir mulighet til dette. I tillegg til skolens læringsarena finner vi i Norge i dag ulike tilbud fremmet gjennom kulturskolene. Den kulturelle skolesekken 10 tilbyr skolene varierte oppsetninger og utstillinger, blant annet knyttet til arkitektur. Over hele landet finnes det forskjellige museer som tilbyr utstillingsbesøk og omvisninger. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og Norsk 10 Opprettet i 2003 med målsetting om å bringe profesjonelle kunstnere inn i skolen for å samarbeide med skolene om ulike kulturprosjekter med utgangspunkt i skolens læringsmål (Borgen & Brandt, 2006; Digranes, 2009; Kultur- og kirkedepartementet, 2003). 14
Form 11 tilbyr kurs i arkitektur for barn, unge og lærere. Jeg har ikke vektlagt disse fordi de bare når et fåtall og ikke samtlige barn i Norge, slik grunnskolen gjør. Skolen har som en viktig oppgave å formidle kunst og kultur til sine elever. Jeg ønsker gjennom dette forskningsprosjektet å fokusere på den undervisning lærerne er pålagt å fremme, på bakgrunn av gjeldende læreplan. Jeg ønsker å belyse tanker og ideer omkring arkitekturundervisning slik disse kommuniseres gjennom FORM. Forholdet mellom gjeldende læreplan og praksisfeltet gir mulighet til å drøfte arkitektur i et fagdidaktisk perspektiv. Forskningsspørsmål Med utgangspunkt i læreplanen LK06 og referert praksis publisert i fagtidsskriftet FORM i perioden 2003-2007: Hvilket idégrunnlag kommer til uttrykk gjennom formell læreplan for grunnskolefaget Kunst og håndverk og referert praksis for arkitekturundervisning i FORM? Hvordan kan faghistorie og sosiokulturelle betingelser forklare den posisjon hovedområdet Arkitektur har fått innenfor fagfeltet i grunnskolen? Nedenfor vil jeg bruke noe plass på å utdype sentrale begrep i forskningsspørsmålet. Idégrunnlag Her viser idégrunnlag til det øverste nivået i Goodlads (1979) fremstilling av læreplanens fremtredelsesformer. Idénivået reflekterer dagsaktuelle strømninger så vel som historisk arv samt at det preges av de begrensinger som gjør seg gjeldende på det sosiopolitiske plan (Goodlad, 1979; Gundem, 1998). Ideer omkring en læreplan baserer seg på både forskningsbasert og tradisjonsbundet viten. Nielsen (2009b) påpeker hvordan det innenfor forskjellige perioder har vært ulike ideer innenfor Kunst og håndverk, herunder også motkulturer. Når aktører innenfor et fagfelt går sammen om et idékonsept og bygger sitt fag omkring dette dannes det paradigmer. Ulike paradigmer vil utfordre hverandre og fremkalle paradigmeskifter. Formell læreplan Formell læreplan viser her til læreplanverket Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet, 2006) og er i læreplananalysen avgrenset til å gjelde hoved- 11 Norsk Form ble etablert i desember 1992, på initiativ fra Kulturdepartementet. Norsk Form har som målsetting å blant annet bidra til å utvikle kvaliteten på de fysiske omgivelser (Kjørup, 2004). Norsk Form tilbyr kurs i arkitektur for både elever og lærere. 15
Page 1 and 2: Laila Belinda Fauske Arkitektur for
Page 3: Forord Jeg vil begynne med å takke
Page 7: Sammendrag Denne avhandlingen handl
Page 10 and 11: Arkitektur i LK06 - læreplananalys
Page 13 and 14: Arkitektur i undervisningskontekst
Page 15 and 16: Selve læreplanen var et resultat a
Page 17 and 18: Forskningsfeltet Denne avhandlingen
Page 19 and 20: hvordan de psykologiske ideene om t
Page 21 and 22: Ryle (1949), med vekt på ”knowin
Page 23 and 24: tilkjennegir konklusjoner som det k
Page 25: Skolen fungerte i dette prosjektet
Page 29: Fagfeltet Begrepet favner her om Ku
Page 32 and 33: Gundem savner en problematisering a
Page 34 and 35: fire prinsipp eller kjennetegn på
Page 36 and 37: understreker betydningen av det his
Page 38 and 39: 26 SOCIAL PRACTICE TEXT DISCURSIVE
Page 40 and 41: Jeg har valgt å strukturere lærep
Page 42 and 43: å identifisere deres betydning ut
Page 44 and 45: Skillet er først og fremst et teor
Page 46 and 47: innebærer at forskeren ikke bare f
Page 48 and 49: Her plasseres faget innenfor en his
Page 50 and 51: for samfunnet. Jeg velger å karakt
Page 52 and 53: Slik viser tredje setning tilbake t
Page 54 and 55: forhold til begrep som dekor og geo
Page 56 and 57: Kompetansemål etter 4. årstrinn K
Page 58 and 59: skiller målet etter 7. årstrinn f
Page 60 and 61: Også mål fire er et komplekst må
Page 63 and 64: Arkitektur i referert praksis - tek
Page 65 and 66: er lærer i Kunst og håndverk, men
Page 67 and 68: norske stavkirker, helt fra de nede
Page 69 and 70: omhandler norsk arkitektur. FORM fr
Page 71 and 72: epresentere ytterdører fra hus i n
Page 73 and 74: dominans i et nærmiljø (Lund, 200
Page 75 and 76: illustrasjonsbilder av kjente bygg
Page 77 and 78:
Den arkitektoniske løsningen repre
Page 79 and 80:
Ved hjelp av konkretiseringsmateria
Page 81 and 82:
Ved arbeid med arkitektur i nærmil
Page 83 and 84:
NØKKELBEGREPENE MATERIALE, TEKNIKK
Page 85 and 86:
Artikkelen Støping av småhus; Læ
Page 87 and 88:
Dette er din situasjon: Du er far (
Page 89 and 90:
Grunnen er at jeg opplever påfalle
Page 91 and 92:
Artikkelen Konkretiseringsmateriell
Page 93 and 94:
Styrtende linjer er betegnelse på
Page 95 and 96:
Som teorigrunnlag for sin undersøk
Page 97 and 98:
Det blir da mindre snakk om stygt o
Page 99 and 100:
som del av Nasjonalmuseets landsdek
Page 101 and 102:
Kvitvik forteller at prosjektet ble
Page 103 and 104:
ytmer, romorganisasjon og knutepunk
Page 105 and 106:
nøkkelbegrepene visuell kompetanse
Page 107 and 108:
maktforholdet. Dette aspektet dukke
Page 109 and 110:
Mens argumentasjonen så langt har
Page 111 and 112:
Kunnskapsløftet. Arkitektur fremhe
Page 113 and 114:
I fremstillingen av Nielsens tale r
Page 115 and 116:
etydningsfull. I 2007 omtaler Niels
Page 117 and 118:
Øidvin karakteriserer visuell kult
Page 119 and 120:
edaksjonen ”teknologien” mens F
Page 121 and 122:
design” (Nielsen, 2004a, s. 3). N
Page 123 and 124:
Økt bevissthet om de visuelle omgi
Page 125 and 126:
med klødde. På kort tid ble begre
Page 127 and 128:
minister Gudmund Hernes og kulturmi
Page 129 and 130:
Som kulturminister var Åse Klevela
Page 131 and 132:
kvalifiseres allmennheten for blant
Page 133 and 134:
Tekst i fagdidaktisk kontekst - dia
Page 135 and 136:
interaksjonsfeltet i Arkitektur; me
Page 137 and 138:
design i skolen dominerte læreplan
Page 139 and 140:
si at materialet indikerer en oppsl
Page 141 and 142:
ytning mellom barn- og voksenverden
Page 143 and 144:
lavvo og gamme” (Kirke- utdanning
Page 145 and 146:
undervisning. Ved å vektlegge visu
Page 147 and 148:
årsjubileumet. ”Formingsfaget va
Page 149 and 150:
når de deltok. Som voksne ser de t
Page 151 and 152:
Den karismatiske holdning Den løse
Page 153 and 154:
karismatikk henger igjen i dagens o
Page 155 and 156:
tilstrekkelig grad konkretiserer fo
Page 157 and 158:
mening når den kan relateres til b
Page 159 and 160:
I formålet med faget i læreplanen
Page 161 and 162:
le grunnskolens undervisning løfte
Page 163 and 164:
Med artikkelserien synliggjør reda
Page 165 and 166:
grad de kollektive verdier og felle
Page 167 and 168:
… å unngå å bli lurt av visuel
Page 169 and 170:
og mekanismer skal styre utformings
Page 171 and 172:
Sverige på 1970-tallet og den nors
Page 173 and 174:
Refleksjon og samfunnsrelevans I de
Page 175 and 176:
til restaurasjonsidealene om sterk
Page 177 and 178:
fremme estetisk kvalitet, med vekt
Page 179 and 180:
Miljøet rundt Kunst og håndverk m
Page 181 and 182:
potensielt paradigme skapes gjennom
Page 183 and 184:
Indikator på en dreining for faget
Page 185 and 186:
undervisningens hva, hvordan og hvo
Page 187 and 188:
Litteratur Alvesson, Mats, & Sköld
Page 189 and 190:
Carlsen, Kari (2009, 02.04). Solhje
Page 191 and 192:
Eisner, Elliot W., & Day, Michael D
Page 193 and 194:
FORM (2005d). Romansk arkitektur. F
Page 195 and 196:
Hernes, Gudmund (1987, 14.11). Pers
Page 197 and 198:
Kunst og design i skolen (2006). Ve
Page 199 and 200:
Nielsen, Liv Merete (2004a). Arkite
Page 201 and 202:
Smith, Peter (1996). The History of
Page 203:
Øidvin, Rolf (2007). Om visuell ku
show all

Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?