Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

maktforholdet. Dette aspektet dukker opp flere ganger i FORM og jeg vil
komme tilbake til det etter hvert.
Visuell basiskompetanse som skolepolitisk argumentasjon
Visuell basiskompetanse brukes også i tittelen på lederen Visuell basiskompetanse
(Aasgaard & Degerud, 2003c), publisert i FORM 2003 nr. 5. Her
viser Aasgaard og Degerud til mediedebatten om skole og utdanning og
hevder at den når dette blir skrevet i hovedsak omhandler realfag, lese- og
skriveopplæring. Når styrket kvalitet i opplæringen skal drøftes politisk
hevder Aasgaard og Degerud at det må tas hensyn til endringene i samfunnet
og derav hvilken type kompetanse som er nyttig. I denne lederen nevnes ikke
arkitektur eksplisitt. Her knyttes visuell basiskompetanse til det
todimensjonale. Likevel tar jeg med denne teksten fordi FORM tidligere har
knyttet arkitektur til begrepet visuell kompetanse. Det er interessant at
redaksjonen her gjentar seg selv fra lederen i FORM 2003 nr. 1. Utsagnet er:
”Visuell kompetanse kvalifiserer for deltagelse i demokratiske prosesser, for
utvikling av vårt miljø og vår kultur i framtiden og er grunnleggende for
orientering og forståelse i informasjonssamfunnet” (Degerud & Aasgaard,
2003, s. 2). Det at Aasgaard og Degerud gjentar seg selv i FORM 2003 nr. 5
kan forstås som en måte å understreke viktigheten av budskapet på. Samtidig
som redaktørene gjentar sitt budskap fra tidligere utvider de også begrepsområdet,
og fokuset rettes mer mot kommunikasjon.
Utvikling av visuell kompetanse skjer gjennom praktisk arbeid,
idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling. For å nå
dette målet er det en forutsetning å kjenne til formale virkemidler
i en kommunikativ sammenheng, samt å kunne anvende
kunnskapene samtidig som ferdighetene øves opp. Elevene må
kjenne til bildegrammatikken. Dette er kjernestoff som danner
grunnlaget for visuell kompetanse (…) (Aasgaard & Degerud,
2003c, s. 2).
Redaksjonen avslutter med følgende uttalelse: ”Dette er perspektivene som
politikerne må ta høyde for når de tar stilling til hvordan morgendagens skole
skal ta form” (Aasgaard & Degerud, 2003c, s. 2). Med avslutningen legger
Aasgaard og Degerud et stort ansvar over på politikerne for å ta det ”riktige”
valget for faget. Visuell kompetanse er å forstå som det ”riktige” ut fra
Aasgaard og Degeruds argumentasjon.
95