Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

I sin argumentasjon for artikkelserien viser redaksjonen til et behov for å
styrke kjennskap til den kulturarv arkitektur representerer, og argumenterer
for at slik kjennskap kan være utgangspunkt for refleksjon og samtale om
utforming av nærmiljøet. Blant annet løftes kunnskap og skjønnhet frem som
verdier redaksjonen ønsker skal styrkes i skolen, dette med referanse til den
posisjon disse har hatt i historien.
Sammenfatning av analyse
Den dominante fremstillingen av arkitektur knyttet til nøkkelbegrepet historie
har i den studerte perioden vært redaksjonens egen artikkelserie om arkitektur
fra antikken til funksjonalismen. Her har redaksjonen i en fortellende form
flettet sammen kronologi, faguttrykk, kjente byggverk og arkitekter.
Artiklene er rikt illustrert, med en type visuelt konkretiseringsmateriale, og
redaksjonen kommer med en rekke metodiske forslag, knyttet til teknikk,
teoretisk tilnærming, og vektlegging av opplevelse og inspirasjon. Artiklene
forteller om den arkitektur som er nedfelt i historien og det brukes flere
referanser for å støtte opp under historisk informasjon. I tillegg gjengis også
historier som omhandler livet til vanlige mennesker i de ulike tidsperiodene.
Viktigheten av å ha kjennskap til kulturarv brukes som argumentasjon for å
fremme dette materialet i undervisningen. Selv om det redaksjonelle arbeidet
dominerer formasjonen om den historiske utviklingen er det også representert
andre bidrag her. Det fortelles om jugendstil i Trondheim og St. Halvard
kirke og kloster. Samlet sett representerer de ulike artiklene en diskursiv
formasjon som formidler kunnskap om og gir innsikt i arkitektur fra ulike
epoker.
To andre formasjoner har fremkommet innenfor nøkkelbegrepet historie. Den
ene omhandler referat fra praksisfeltet der ulike undervisningsopplegg
gjenfortelles. Det er påvist en forskjell mellom de undervisningsopplegg som
er utarbeidet av lærere i Kunst og håndverk og de som er styrt av andre enn
skolen, for eksempel eksterne prosjekt finansiert av Norsk Kulturråd og Den
kulturelle skolesekken. Kunst og håndverkslærernes prosjekter er mer presise
på hva elevene skal gjøre og hvordan. De har for eksempel en motiverings-
og inspirasjonsfase først som er felles før individuelt arbeid frem mot sluttprodukt.
I prosjektene som er tilbudt utenfra skolen er opplevelsesdimensjon
et sentralt moment. Den tredje formasjonen er først og fremst preget av å
formidle informasjon om for eksempel museer, bildedatabaser og relevante
bøker. Analysen indikerer at disse tekstene er FORMs fremstilling av gode
referanseverk for undervisning og undervisningsplanlegging knyttet til
arkitektur.
70