Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Sammendrag<br />
Denne avhandlingen handler om hvordan <strong>Arkitektur</strong> som hovedområde i<br />
grunnskolefaget Kunst <strong>og</strong> håndverk har vokst frem <strong>og</strong> blitt presentert. Den<br />
handler ikke om arkitektur som felt. Avhandlingen belyser <strong>Arkitektur</strong> for<br />
grunnskolefaget <strong>og</strong> fagfellesskapet Kunst <strong>og</strong> håndverks refleksjoner omkring<br />
sin undervisning.<br />
Gjennom en studie av fagtidsskriftet FORM, avgrenset til perioden 2003-<br />
2007, det tidsrom hvor Kunnskapsløftet (LK06) var under utarbeiding <strong>og</strong><br />
implementering, legges faghistorie <strong>og</strong> sosiokulturelle perspektiv til grunn for<br />
en drøfting av den posisjon hovedområdet <strong>Arkitektur</strong> har fått innenfor<br />
undervisning i Kunst <strong>og</strong> håndverk. Analyse av Hovedområdet <strong>Arkitektur</strong> <strong>og</strong><br />
den undervisning som er presentert i FORM, danner grunnlag for drøftingen.<br />
Analysen av hovedområdet <strong>Arkitektur</strong> i LK06, formulert <strong>og</strong> fortolket av<br />
fagfellesskapet Kunst <strong>og</strong> håndverk, synliggjør en diskursiv praksis der<br />
nærmiljø, refleksjon <strong>og</strong> samfunnsrelevans står sentralt. Det å kvalifisere for<br />
medvirkning, med utgangspunkt i et tydelig artikulert faglig lærestoff, utgjør<br />
her et viktig moment. Gjennom praktisk arbeid skal elevene gjøre erfaringer<br />
som støtter opp under refleksjon <strong>og</strong> som utvikler det visuelle repertoaret.<br />
Dette idégrunnlaget kan knyttes til den kritiske bildepedag<strong>og</strong>ikken fra<br />
Sverige på 1970-tallet <strong>og</strong> den norske kulturpolitiske strategien fra 1990-tallet,<br />
med blant annet estetisk kvalitet i omgivelser som siktemål.<br />
Min analyse viser at innføringen av hovedområdet <strong>Arkitektur</strong> i Kunst <strong>og</strong><br />
håndverk er en indikator på en dreining i faget. I denne avhandlingen<br />
relateres utviklingen for faget Kunst <strong>og</strong> håndverk til en bredere skolepolitisk<br />
kontekst som blant annet tar opp kvalitet <strong>og</strong> høgt faglig nivå i utdanningen.<br />
Ved å vektlegge det faglige lærestoffet <strong>og</strong> relevansen for fellesskapet, danner<br />
hovedområdet <strong>Arkitektur</strong> et alternativ til en karismatisk fagarv, fra 1900tallet.<br />
Innenfor denne tradisjonen har det autonome <strong>og</strong> fritt skapende barnet<br />
blitt fremstilt som et ideal. Avhandlingen åpner for videre forskning innenfor<br />
feltet der for eksempel samarbeid mellom profesjonelle arkitekter <strong>og</strong> skole, i<br />
regi av Den kulturelle skolesekken (DKS), inngår.<br />
v