Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Arkitektur i referert praksis –
tekstanalyse av FORM
Som Fairclough (2006a) påpeker er det ikke skarpe skillelinjer mellom
tekstanalyse og diskursiv praksis. I det en behandler tekst berøres også
produksjonen av tekstene. For mitt studies vedkommende vil det blant annet
si at meningskonstruksjonene gis en fortolkningsramme ved å relateres til
aktørene bak de ulike ytringene, altså produsentene. I tekstanalysen av
FORM har jeg i all hovedsak valgt å fokusere på tekstenes meningsinnhold.
Sentrale nøkkelbegrep hentet fra ulike diskurseksempler brukes for å avtegne
diskursive formasjoner. Jeg har lagt vekt på å bruke eksempler som både
avtegner karakteristiske trekk og eksempler som indikerer brudd med
hovedtendensen i de ulike formasjonene. Tekstanalysen er i hovedsak ment å
være deskriptiv. I den grad aktørenes rolle eller funksjon er til nytte for å
avgrense formasjonene vil de likevel løftes frem her. Ut over dette vil den
videre fortolkning og kontekstualisering føres i drøftingene på mikro- og
makronivå.
NØKKELBEGREPET HISTORIE
I tidsskriftet FORM er det et stort antall artikler som har historie, og da
arkitektur-, kunst- og stilhistorie, som felles nøkkelbegrep. Innenfor det
historiefokuserte materialet er det flere diskursive formasjoner å spore. Jeg
avtegner i denne analysen tre historieformasjoner med utgangspunkt i
arkitekturrelaterte tekster. Spørsmålet om hvordan arkitektur og historien
fremstilles har vært utgangspunktet for å etablere disse tre.
Den første formasjonen jeg presenterer relatert til dette nøkkelbegrepet
gjengir undervisningsopplegg fra ulike grunnskoler og høgskoler, der historie
knyttet til arkitektur har inngått i oppgavene. Dette har jeg valgt å beskrive
som: 1. Referat fra praksisfeltet som en historisk formasjon. Dernest tar jeg
opp en formasjon basert på artikler som har som sitt primære mål å gi lærere
og andre lesere informasjon om utstillinger, nettsider og ulike bøker som kan
være nyttige for undervisning og undervisningsplanlegging. Denne benevner
jeg som: 2. En informasjonsorientert historisk formasjon. Som en tredje
51