26.07.2013 Views

Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Forskningsdesign<br />

I dette kapittelet vil jeg gjøre rede for hvordan jeg har designet dette<br />

forskningsprosjektet. Mens de tradisjonelle akademiske disipliner i større<br />

grad har en etablert ramme å forholde seg til for utarbeiding av forskningsdesign<br />

(Creswell, 1998), er ikke situasjonen den samme for praktikere som<br />

ønsker å forske innenfor eget fagfelt (Groat & Wang, 2002), slik som ”the<br />

making disiplines”. Denne fremstillingen kan dermed bli noe mer omfattende<br />

enn hva den ville være for en tradisjonell akademisk avhandling. I tilegg til å<br />

redegjøre for mine forskningsstrategiske valg vil jeg <strong>og</strong>så avklare eget<br />

vitenskapsteoretisk ståsted.<br />

Denne avhandlingen tar opp forholdet mellom ideer for arkitekturundervisning<br />

<strong>og</strong> den intensjonelle <strong>og</strong> uttrykte praksis, belyst gjennom formell<br />

læreplan <strong>og</strong> referert praksis i fagtidsskriftet FORM. Dette forholdet forstås i<br />

denne avhandlingen som den diskursive praksis som omslutter arkitekturundervisningen<br />

innenfor Kunst <strong>og</strong> håndverk. Feltet er avgrenset med<br />

referanse til Goodlads læreplansystem <strong>og</strong> det substansielle området, her<br />

forstått som læreplanens innhold. Det substansielle området står i forhold til<br />

det sosiopolitiske området, der de samfunnsmessige forhold inngår <strong>og</strong> det<br />

teknisk-profesjonelle området med vekt på de menneskelige <strong>og</strong> materielle<br />

ressurser, som rammefaktorer for undervisning (Goodlad, 1979; Gundem,<br />

1998). Gundem (1998) påpeker forøvrig at Goodlads læreplanfremstilling har<br />

svakheter. Hun hevder at Goodlad likestiller de ulike nivåene ved læreplanen<br />

<strong>og</strong> savner en vurdering av forholdet disse i mellom. Hun fremstiller videre<br />

Goodlad som svak i forhold til den ideol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> sosiokulturelle sammenhengen.<br />

Blant annet mener hun at kulturarven tas for gitt <strong>og</strong> at Goodlad ikke<br />

legger opp til en samfunnskritisk analyse (Gundem, 1998, s. 217). Goodlads<br />

læreplanfremstilling har vært et viktig redskap for kunst <strong>og</strong> håndverksdidaktikere<br />

når forholdet mellom teori <strong>og</strong> praksis skal belyses. Med denne<br />

avhandlingen ønsker jeg å bidra til videreutvikling av Goodlads teoretiske<br />

ramme, <strong>og</strong> da med vekt på noen av de punktene som Gundem mener har<br />

svakheter.<br />

19

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!