Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Forskningsdesign<br />
I dette kapittelet vil jeg gjøre rede for hvordan jeg har designet dette<br />
forskningsprosjektet. Mens de tradisjonelle akademiske disipliner i større<br />
grad har en etablert ramme å forholde seg til for utarbeiding av forskningsdesign<br />
(Creswell, 1998), er ikke situasjonen den samme for praktikere som<br />
ønsker å forske innenfor eget fagfelt (Groat & Wang, 2002), slik som ”the<br />
making disiplines”. Denne fremstillingen kan dermed bli noe mer omfattende<br />
enn hva den ville være for en tradisjonell akademisk avhandling. I tilegg til å<br />
redegjøre for mine forskningsstrategiske valg vil jeg <strong>og</strong>så avklare eget<br />
vitenskapsteoretisk ståsted.<br />
Denne avhandlingen tar opp forholdet mellom ideer for arkitekturundervisning<br />
<strong>og</strong> den intensjonelle <strong>og</strong> uttrykte praksis, belyst gjennom formell<br />
læreplan <strong>og</strong> referert praksis i fagtidsskriftet FORM. Dette forholdet forstås i<br />
denne avhandlingen som den diskursive praksis som omslutter arkitekturundervisningen<br />
innenfor Kunst <strong>og</strong> håndverk. Feltet er avgrenset med<br />
referanse til Goodlads læreplansystem <strong>og</strong> det substansielle området, her<br />
forstått som læreplanens innhold. Det substansielle området står i forhold til<br />
det sosiopolitiske området, der de samfunnsmessige forhold inngår <strong>og</strong> det<br />
teknisk-profesjonelle området med vekt på de menneskelige <strong>og</strong> materielle<br />
ressurser, som rammefaktorer for undervisning (Goodlad, 1979; Gundem,<br />
1998). Gundem (1998) påpeker forøvrig at Goodlads læreplanfremstilling har<br />
svakheter. Hun hevder at Goodlad likestiller de ulike nivåene ved læreplanen<br />
<strong>og</strong> savner en vurdering av forholdet disse i mellom. Hun fremstiller videre<br />
Goodlad som svak i forhold til den ideol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> sosiokulturelle sammenhengen.<br />
Blant annet mener hun at kulturarven tas for gitt <strong>og</strong> at Goodlad ikke<br />
legger opp til en samfunnskritisk analyse (Gundem, 1998, s. 217). Goodlads<br />
læreplanfremstilling har vært et viktig redskap for kunst <strong>og</strong> håndverksdidaktikere<br />
når forholdet mellom teori <strong>og</strong> praksis skal belyses. Med denne<br />
avhandlingen ønsker jeg å bidra til videreutvikling av Goodlads teoretiske<br />
ramme, <strong>og</strong> da med vekt på noen av de punktene som Gundem mener har<br />
svakheter.<br />
19