Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

undervisning. Ved å vektlegge visuell ferdighet i skolen vil en i følge
Cruikshank styrke den enkeltes livskvalitet og uttrykksevne, noe som også
kommer den moderne nasjonen Norge til gode (Cruikshank, 2004). Analysen
av FORM har vist at det å fremheve relevansen for fellesskapet, ikke bare
enkeltindividet er et fellestrekk for tekstene som omhandler brukermedvirkning,
dialog og samhandling. Tendensen er den samme for hovedområdet
Arkitektur i LK06.
Strømninger fra Sverige – kritisk bildepedagogikk
Kjosavik belyser i sin historiefremstilling hvordan Landslaget forming i
skolen 35 arbeidet for å endre faget på 1970-tallet. Den gang omhandlet det å
skille ut bildeforming som eget fag. Kjosavik viser til en nymarxisitisk og
kritisk pedagogisk retning fra Sverige for å forklare dette engasjementet. Ut
fra en slik tanke ble Forming sett på som et middel for å kunne vurdere og
også omforme samfunnet (Kjosavik, 2001). Landslaget forming i skolen fikk
ikke gjennomslag for sin idé den gang. I dag kan en likevel se en parallell til
LK06 med vekt på arkitektur, visuell kompetanse og demokratisk brukermedvirkning.
I artikkelen Med Kunst og design inn i framtiden (Nielsen, 2006a), publisert i
FORM i forkant av jubileumskonferansen for Kunst og design i skolens 75årsjubileum,
løfter Nielsen frem det kritiske perspektivet fra 70-tallet som en
teoretisk forklaringskontekst på det en nå ser fremmet i norske læreplaner.
Dette kritiske perspektivet knyttes til Gert Z. Nordström 36 og Christer
Romilson (1970). Nordström og Romilson tar her utgangspunkt i forholdet
mellom skole og samfunn og argumenterer for den polariserende metodikk.
Forfatterne hevder at skolen må fungere slik at elever og lærere får mulighet
til undersøke og finne ut av forhold selv. Dette lar seg ikke gjøre dersom
andre tar bestemmelser for dem eller dersom det er den etablerte retning som
skal dominere i skolen. Massemedias innflytelse på hverdagslivet løftes frem.
Ifølge Nordström og Romilson aktualiserte dette perspektivet bildefaget i
skolen på nye måter. Den tradisjonelle undervisningen måtte forkastes, og
erstattes med kritisk analyse.
Bildets nye betydning i dagens samfunn har sprengt rammene
for det tradisjonelle tegnefaget. Det er ikke tilstrekkelig å
behandle den såkalte kunsten. Alle områder der bilder spiller
en vesentlig rolle må berøres. Tegnelærerne må også
pedagogisk følge opp den miljødebatt som i de senere år er
35 Nå Kunst og design i skolen.
36 Nordström var den gang rektor ved Teckningslärarinstitutet i Stockholm.
133