Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

design i skolen dominerte læreplangruppen, altså Nielsen, Aasgaard og Moe.
Disse hadde gjennom FORM en unik posisjon der de kunne presentere et
forklaringsperspektiv for sine valg overfor organisasjonens medlemmer.
Deres argumentasjon i FORM hadde i denne perioden i all hovedsak en
legitimerende karakter. De forklarer leseren hvorfor det er viktig at eleven
tilegner seg nettopp denne type kompetanse. Det er først ved å se på artikler
som fremmer lærernes praksis at det blir mulig å se om argumentasjonen, fra
representanter for læreplangruppen, har forankring på skolene.
”Mini-arkitekter”
Eksempler på hvordan praksisfeltet underviser i arkitekturrelaterte emner i
tråd med fremstillingen av arkitektur i FORM vises i artiklene: En faglærers
refleksjon omkring situasjonen i grunnskolen: Intervju med Solbjørg Eikeset,
Kjelsås skole (FORM, 2006g), Skolebygninger i Bergen – skolebyggets
estetikk og funksjon. Rom for kunst og håndverk (Underthun & Tronshart,
2006) og Gründere på Bekkestua (Degerud Jahr, 2007). I analysen av FORM
har jeg påpekt at disse tre artiklene, publisert i det tidsrom LK06 var under
implementering, har et felles fokus på planlegging av prosess og formidling
av idé.
De tre artiklene fra 2006 og 2007 fokuserer på et behov for forbedring, enten
for bydelen, skolen eller familien, og kan slik sies å fremme et samfunnsperspektiv.
De er realistiske på den måten at de tar utgangspunkt i hverdagslivets
behov. De etterspør elevenes innlevelsesevne, for eksempel ved å be
elevene forestille seg hvilke behov en familie har i forhold til det å bo, og de
krever at elevene gjennom praktisk arbeid visualiserer sine forslag, i to- eller
tredimensjonal form. Mitt materiale indikerer et økt fokus på prosessdokumentasjon
og et tenkt forbedringspotensial for skole og nærmiljø i
praksisfeltet, parallelt med implementeringen av LK06. Denne tendensen kan
eksemplifisere hvordan praksisfeltet tolker læreplanen og etter innføringen av
LK06 legger til rette for undervisning der eleven etterligner den profesjonelle
arkitekten. En intensjon fra den formelle læreplanen har således influert
praksis. Elevene ikles rollen som ”mini-arkitekter”.
Det kan være interessant å spørre seg om hvorfor denne intensjonen fra
læreplanen har blitt tatt opp av praksisfeltet så raskt. I skolesystemet ser en
ofte det motsatte, at det tar tid å innføre nye momenter i lærernes
undervisning. En spørreundersøkelse blant elever og lærere om faget
Forming slik det fungerte ved M87 avdekket at den undervisningspraksis som
fant sted innenfor faget reflekterte tidligere planer og ikke nødvendigvis bare
M87 (Carlsen & Streitlien, 1995). På samme måte viste evalueringen av
125