Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

… å unngå å bli lurt av visuell retorikk
Tekstene som fordrer den mest kritiske form for refleksjon er de jeg i
tekstanalysen har identifisert som polariserende i forhold til profesjonelle
formgivere og allmennheten. Her er hensikten å kvalifisere enkeltindividet
slik at det kan inngå som en likverdig part med de profesjonelle og
beslutningstagerne. I FORM etterlyses blant annet ”vaktbikkjer” som kan
overvåke medvirknings- og beslutningsprosesser (FORM, 2004c; Nielsen,
2004a, 2006a; Aasgaard & Degerud, 2003b).
Disse tekstene tegner et dramatisk bilde av hva de profesjonelle kan bruke sin
kompetanse til, dersom ikke allmennheten har relevant kompetanse for å
kunne fatte gode beslutninger. Polariseringen antyder et maktperspektiv.
Direkte eller indirekte antyder tekstene av denne karakter et konfliktfelt der
utgangspunktet er den urettmessige fordelingen av innflytelse. Polariteten
kan også sees i Liv Merete Nielsens avhandling der hun sier: ”(…) when the
architect is educator, executor, and the one who gets paid, the uneducated
client is totally in the pocket of the architect” (Nielsen, 2000, s. 150). Her
beskriver Nielsen utfordringer knyttet til kommunikasjonsprosesser der
bestiller og mottager mangler kunnskap og innsikt for å kunne forestille seg
det planlagte tredimensjonale objektet, og kunne samtale om dette. Tekstene
av denne karakter som er publisert i FORM, kan kritiseres for sin språkføring.
Bildet som tegnes av den profesjonelle formgiverens makt kontra
allmennhetens manglende evne til å fremstille sine behov kan ta
oppmerksomheten vekk fra intensjonen bak utsagnene, nemlig å styrke
allmennhetens kompetanse og dermed deres handlingsgrunnlag.
Kompetansenivået hos allmennheten må styrkes dersom denne skal ha en reel
innflytelse på praksis, blir det hevdet gjennom FORM, men en finner også
dette synspunktet i LK06, knyttet til den grunnleggende ferdigheten å kunne
lese. ”For å nyttiggjøre seg informasjon og unngå å bli lurt av visuell retorikk
er det viktig å kunne lese og forstå ulike tekstuttrykk” (Kunnskapsdepartementet,
2006, s. 131). En stadig tilbakevendende argumentasjon synes
å være at ved å heve kompetansen hos allmennheten vil forskjellene utjevnes.
Selv om den polariserende språkbruken er mer spisset enn både hovedtendensen
i LK06 og den argumentasjon tidligere kulturminister Kleveland
fører, har de ulike tekstene det til felles at målet er en allmennhet med høy
bevissthet om arkitektur og omgivelser og som er rede til å anerkjenne sitt
samfunnsansvar. Spørsmål av en etisk karakter ligger latent i tekstene som
berører det reflekterte fellesskapet.
155