Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Kunst og håndverk i L97 at såkalte nye emner i faget ikke hadde influert
lærernes undervisningspraksis, i vesentlig grad (Kjosavik, et al., 2003).
Arkitektur er ett av de emnene som omtales som nytt i denne evalueringen til
tross for at arkitektur også har vært artikulert i tidligere planer. I forbindelse
med evaluering av L97, omtaler Peder Haug det en ser i skolen som en svak
endringstakt og gir dette mening ved følgende utsagn:
126
Den etablerte tradisjonen for arbeid i skulen har ei enorm kraft
til å halde seg sjølv oppe, og til å dominere det som skjer der.
Det ser ut til å gjelde så å seie uavhengig av kva slags reformintensjonar
det er tale om, og kva slags politikk som blir ført
(Haug, 2004, s. 57).
Med dette gir Haug ei forklaring på hvorfor ”noe” så sterkt lever videre i
skolen til tross for at dette ikke lenger vektes på samme måte i nye læreplaner.
For Kunst og håndverk kan en artikkel publisert i Aftenposten fra
2006 illustrere hvordan gamle hegemoni fremdeles råder innenfor faget:
Selv om sløyd forsvant ut av norsk skole som fagbegrep i 1960,
og faget har skiftet navn via forming til kunst og håndverk, kan
i alle fall fagets forkjempere trøste seg med en ting: Sløydbegrepet
lever i beste velgående. Dagens elever snakker om
sløyd og sløydsalen som læreren gjorde for 40 år siden (…)
(Mauren, 2006, s. 18).
Men hva da med det som faktisk blir tatt opp? FORM refererer
undervisningspraksis der elevene får prøve seg som ”mini-arkitekter”, en
praksis i tråd med LK06. Det kan være flere grunner til dette. Er det så enkelt
at lærerne ikke var mottagelige for temaet arkitektur i overgangen fra M87 til
L97, og at temaet derfor ikke ble implementert i undervisningen? Kan
utviklingen illustrere en idéendring hos lærerne og deres oppfatning av hva
arkitekturundervisning kan tilføre Kunst og håndverk?
Denne avhandlingens avgrensning av praksisfeltet til å gjelde den refererte
praksis publisert i FORM, kan selvsagt være et forklaringsperspektiv på det
som fremkommer her. Redaksjonen kan ha gjort strategiske valg for å
fremme nettopp denne type undervisning, som en type intensjonell praksis
(Fauske, 2009). Det å drøfte hvorvidt denne formen for arkitekturundervisning
har et bredt fotfeste i undervisningspraksis innenfor Kunst og
håndverk generelt kan være tema for fremtidige forskningsprosjekter. På
bakgrunn av det som har fremkommet her vil det likevel være grunnlag for å