Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

illustrasjonsbilder av kjente bygg fra de ulike periodene er et gjennomgående
trekk ved artikkelserien.
Visuelt konkretiseringsmateriale
Artikkelen Stavkirker (FORM, 2006a) innledes med en bokomtale av De
norske stavkirkene av Leif Anker og Jiri Havran (2005). Anker er kunsthistoriker
og var ansatt hos riksantikvaren når denne artikkelen ble skrevet.
Havran omtales her som han også har blitt tidligere i FORM som ”(…) en av
landets fremste arkitekturfotografer” (FORM, 2006a, s. 14). Boken som
refereres tar opp ”(…) stavkirkenes historie, byggeteknikk, utsmykning og
funksjon” (FORM, 2006a, s. 14). Faktainformasjon som tidfesting, de mest
kjente stavkirkene, opphav for betegnelse og antall, tre som byggemateriale
og bearbeiding av dette, samt byggeprosessen omtales i artikkelen. Stavkirkene
relateres til arkitekturen i Europa og det nære Østen fra antikken til
middelalderen. Både Urnes stavkirke, Heddal stavkirke og Borgund stavkirke
omtales. På side 17 vises en modell av en stavkirke der vegger og tak er
fjernet på den ene siden. Betegnelsene for de ulike detaljene er tegnet inn
med piler og forklarende tekst. Eksempel på dette er Midtmastkirke, ”(…)
betegnelse på en gruppe stavkirker med takrytter, hvor takrytterens sentralstolpe
(”konge”) er ført ned på kirkegulvet” (FORM, 2006a, s. 17). Modellen
viser Ål kirke i Hallingdal og oppgis å være utlånt fra Arkitekthøgskolen i
Oslo.
Denne bruken av foto, tegninger og forklarende tekst kan kalles visuelt
konkretiseringsmateriale og er å finne i flere artikler. Bruk av visuelt
konkretiseringsmateriale fremkommer både i ulike forslag til undervisningsopplegg,
noe jeg vil komme tilbake til, og i forbindelse med fortellingene om
historien. Det visuelle konkretiseringsmaterialet blir et supplement til teksten
og synliggjør sentrale arkitekturelementer. Et annet eksempel er artikkelen
Ungrenessansen (FORM, 2006e). Epoken omtales blant annet på følgende
måte: ”Et trekk ved ungrenessansen er at klare, vakre estetiske prinsipper er
gjort synlig i arkitekturen. Domkirkens kuppel regnes for den tidlige
renessansens arkitektoniske mesterverk” (FORM, 2006e, s. 15). I artikkelen
vises foto med inntegnet forklaring av kuppelen på domkirken i Firenze av
Brunelleschi (FORM, 2006e, s. 15), og en tegning av fasaden av Albertis
Palazzo Rucellai. Tegningen er hentet fra boken Firenze av Rolf C. Wirtz
(2001).
63