Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

utgangspunkt i Ruskin viser Eng hvordan samfunnsutviklingen vakte behov
for å vende fokuset over på barnet og barnets omgivelser, men fremstillingen
viser også at kunstpedagogikken var bygd omkring et sosialt engasjement der
blant annet skjønnhet og moral stod sentralt. Eng (1918) indikerer at det
innenfor kunstpedagogikken fantes oppfatninger om hva som var den riktige
skjønnhetsforståelse og den riktige moral. Eng selv var forøvrig ikke udelt
positiv til kunstpedagogikken. Utøvelsen i skolen måtte gi rom for både
åndskultur og tenkning på den ene siden og slit og øvelse gjennom praktisk
arbeid, knyttet til Sløyd, Håndarbeid og Tegning på den andre (Lønnå, 2004,
s. 165-166). Eng avslutter sitt verk med å advare mot å ensidig forvalte
kunstpedagogikken som en romantisk idé. Hun omtaler barnets egenart og
personlighetsdannelse som oppdragelsens høyeste mål, men understreker
samtiden at krefter innenfor kunstpedagogikken har tolket dette dit hen at
barnet skal få uinnskrenket frihet (Eng, 1918, s. 327). Det er fristende å tolke
Eng dit hen at hun forutså konsekvenser av en ensidig fortolkning av det
kunstpedagogiske idégrunnlaget der det autonome barnet skulle uttrykke seg
fritt, uten påvirkning og regler, slik gjerne Lowenfeld (1947; 1976) har blitt
tolket.
Oppsummering: ideen om samfunnsrelevans
Analysen så langt viser at arkitekturundervisningens samfunnsrelevans, med
vekt på nærmiljø, utgjør en sentral idé i den diskursive praksis for fagfellesskapet
Kunst og håndverk. Den økende interessen for arkitektur og
byutvikling generelt i samfunnet løftes frem når fagfellesskapet argumenterer
for nødvendigheten av å styrke allmennhetens kompetanse på disse
områdene. Gjennom skolens undervisning skal eleven utvikle sitt visuelle
repertoar og kvalifiseres for demokratisk brukermedvirkning. Denne ideen er
å finne i både LK06 og tidsskriftet FORM. I tidsskriftet er denne først og
fremst argumentert for av medlemmer fra læreplangruppen samt redaksjonen
i FORM. Et sentralt moment er det faglige lærestoffet, blant annet forstått
som praktisk arbeid med form, farge, dimensjonering og bildegramatikk.
Artikler i FORM som fokuserer relevante teknikker og materialer for arbeid
med arkitekturoppgaver i skolen, gir konkrete innspill til hvordan praksisfeltet
kan innfri læreplanens kompetansemål. Disse artiklene lar forøvrig
være å løfte problematikken til å gjelde hensikten med oppgavene som for
eksempel medvirkning, klima, etikk og globale forhold, slik læreplanen
krever. Kritiske drøftinger omkring den vedtatte læreplanen er det også lite
av. Tekstene som argumenterer for medvirkningsperspektivet viser i større
grad til en overordnet faglig idé, men kan på sin side kritiseres fordi de ikke i
142