Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

I formålet med faget i læreplanen identifiseres en bredere forståelse av
kulturarvspørsmålet i skolen, enn det som gjøres i FORMs artikkelserie. Det
samme gjelder for Generell del av læreplanen, utarbeidet i forbindelse med
ny læreplan for videregående skole i 1994 (Kirke- utdannings- og forskningsdepartement,
1993) og videreført i sin helhet i LK06 42 (Kunnskapsdepartementet,
2006). I den generelle delen poengteres nettopp den spennvidde
som knytter seg til begrepet kulturarv og ansvaret dette utløser for
skolen. Det globale og det flerkulturelle trekkes inn, samtidig som
betydningen av å kjenne sin egen nære og nasjonale historie løftes frem. I den
generelle delen av læreplanen oppfordres det til å trene elevene i kritisk
refleksjon (Kunnskapsdepartementet, 2006).
Fremstillingen av den vestlige kunst-, stil- og arkitekturhistorie i læreplanen
initierer spørsmålsstillinger som omhandler etikk. Til det ligger spørsmål om
den globale utviklingen, klimaforhold, maktperspektivet, religion og
forholdet mellom minoritet og majoritet (Kunnskapsdepartementet, 2006).
Med utgangspunkt i den stadig voksende flerkulturelle elevmassen i skolen
kunne dette perspektivet vært en interessant arena for å utfordre forståelsen
av kulturarv. I dag reiser barn, sammen med sine familier, langt mer enn
tidligere. De ser varierte kulturuttrykk, også gjennom arkitektur. Stadig flere
besteforeldre bruker tid på å reise, og kan være bosatt i utlandet. Spørsmål
om kulturarv kan utfordre lærere og elever på en rekke felt (Fauske, 2002).
Ved å ensidig bygge artikkelserien rundt den etablerte historien, unnlater
redaksjonen i FORM å posisjonere seg i forhold til denne type spørsmål.
Doreen Massey (1997) drøfter det hun omtaler som ”tid-rom-kompresjonen”
og spørsmål knyttet til sted og stedsfølelse. Hun viser hvordan vår samtid kan
beskrives som en tid der de lokale fellesskap går i oppløsning og særegenheten
ved det lokale blir borte. Massey påpeker at tid-rom-kompresjonen kan
føre til usikkerhet og uro for mange, og kan fremkalle følelse av sårbarhet.
Svaret kan være å søke tilknytning i en form for ”lokalitet” eller nasjonalarv
(Massey, 1997, s. 312). Men som Massey påpeker kan en overfokusering av
det lokale og nasjonalarv oppfattes som noe reaksjonært. Det kan indikere en
type flukt eller tilbaketrekning, der den dynamikk og forandring som det
virkelige liv representerer, blir utelatt. FORM viser riktignok ikke til
usikkerhet, utrygghet og uro for å markere behovet for kulturarvinnsikt. I
stedet begrunner de artikkelserien med målsetting om å pirre nysgjerrigheten
42 ”Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for
opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og
videregående opplæring” (Kunnskapsdepartementet, 2006, s. 9).
147