Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Gundem savner en problematisering av den ideologiske og sosiokulturelle
sammenhengen som omslutter læreplanen og de ulike fremtredelsesformene.
Lindström (2009a) har antydet at den konteksten en agerer innenfor er med
på å prege interesser og forskningsfokus. Efland kan utfylle Lindstöm på
dette punktet. ”A paradime is a conceptual system of ideas shared by a
community of practitioners, but it is a social construction as well. […] Arthur
Danto claimed that what creates an artworld is the theory of art its members
share” (Efland, 2004, s. 692). Gulliksen (2006) har også poengtert hvordan
individet utvikler sin forståelse av verden i samspill med sine omgivelser.
20
(…) the individual constructs his/her own understanding of the
world, and develops this in communication with other
individuals. Our knowledge of the world is therefore
understood as a product of our ways of categorizing it. Reality
is thus only accessible through our organization of categories,
and may therefore be understood as constructed (Gulliksen,
2006, s. 29).
Ut fra en slik forståelseshorisont er mening resultat av en sosialt konstruert
prosess. Når en lærer tolker den formelle læreplanen gjøres ikke dette i et
vakuum. For eksempel kan lærerens egne opplevelser fra tiden som skoleelev
ha påvirket han eller henne og også de erfaringer og refleksjoner en har gjort
som lærerstudent. Det faglige fellesskapet med kollegaer er med på å farge de
valg en gjør i hverdagen. Hendelser i samtiden, både politiske og kulturelle
påvirker både lærere og elever. Artikler en leser gjennom relevante fagtidsskrift,
likeså. Konteksten faget står i preger den undervisning en selv har blitt
møtt med, gjennom skole og studier på høgere nivå og den undervisning en
selv utøver. Gundems innvendinger mot Goodlad kan knyttes til denne type
aspekt. Jeg har valgt å nærme meg denne avhandlingens tema ut fra
forståelsen om at mening skapes gjennom sosiale og kommunikative
prosesser.
LÆREPLANANALYSE OG TEKSTANALYSE
I det jeg søker å identifisere ideene som gir form til dagens arkitekturundervisning
bygger det på en forventning om at disse ideene kan forstås ut
fra historiske og sosiokulturelle betingelser. Fagfellesskapet har sine regler
for hva som er mulig å si og gjøre (Fairclough, 2006a). Ved at Arkitektur
forsterkes innenfor Kunst og håndverk kan det bety at etablerte forestillinger
om hva faget skal være utfordres. Endringer i den formelle læreplanen vil
ikke nødvendigvis bli synlige i den operasjonaliserte læreplanen, her omtalt
som den refererte praksis, formidlet gjennom FORM. Jeg vil legge vekt på