Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

More documents

Recommendations

Info

efleksjon over arkitektur og nærmiljø inviterer også til drøfting av hva som er god arkitektur, gode omgivelser og kollektive verdier. Denne type spørsmål ligger latent i flere av tekstene i FORM, men uten at det tas opp til eksplisitt og kritisk drøfting, i det omfang det kunne ha hatt. ARKITEKTUR SOM FAGDIDAKTISK IDÉ Hovedområdet Arkitektur i LK06 bygger på et overordnet prinsipp om å kvalifisere eleven for dialog og samhandling i demokratiske beslutningsprosesser, for utforming av nærmiljø og omgivelser. Ved å supplere læreplananalysen av Arkitektur i LK06 med referert praksis, publisert i FORM, avdekkes en diskursiv praksis rundt fagfellesskapet Kunst og håndverk der nærmiljø, refleksjon og samfunnsrelevans trer frem som et sentralt idégrunnlag for hovedområdet. Individet oppdras til å ta ansvar for sine omgivelser og vise omtanke for fellesskapet. Analysen har vist at det faglige lærestoffet står sentralt i fortolkningen av Arkitektur. Den refererte praksis synliggjør ulike tilnærmingsmåter til hovedområdet. Utsmykningsprosjekter, fortellingen om arkitekturhistorien, omtale av nye medier, teknikker og materialer samt presentasjon av gjennomførte undervisningsopplegg, informasjon om relevante bøker, utstillinger og kurs gir en bred fremstilling av fagfeltets arkitekturarena. Gjennom flere ledere og artikler argumenterer redaksjonen i FORM og aktører fra læreplangruppen for kunst og håndverksfagets samfunnsverdi og relevans. I denne argumentasjonsrekken har arkitektur, som en del av visuell kompetanse, en sentral rolle. Analysen av FORM avdekker forøvrig at forbindelseslinjene mellom legitimeringsnivået og det operasjonaliserte nivå er svakt artikulert og tyder på at fagfellesskapet bør anstrenge seg for å problematisere undervisningens hva, hvordan og hvorfor. Fagfellesskapet har også i liten grad tatt alternative fortolkninger av hovedområdet Arkitektur opp til kritisk drøfting, sett i forhold til hva det kunne og burde være, for skole og samfunn. Samfunnsrelevansen som fremmes gjennom den diskursive praksis for arkitektur innen fagfellesskapet Kunst og håndverk, innehar et tydelig sosialt aspekt. Økte kunnskaper kvalifiserer til brukermedvirkning. Eleven oppdras til å ta ansvar for sine omgivelser, ved blant annet å lete etter forbedringspotensialer i nærmiljøet, kritisk overvåkning av beslutningsprosesser og det å kunne se verdien av å leve i vakre og gode omgivelser. Fagfellesskapet tillegger også historie og kulturarv vekt i denne sammenhengen, men uten at dette konseptet har tilsvarende tyngde i læreplanen. Nærmiljø, refleksjon og samfunnsrelevans kan knyttes både til den kritiske bildepedagogikken fra 158
Sverige på 1970-tallet og den norske kulturpolitiske strategien fra 1990-tallet, med blant annet estetisk kvalitet i omgivelser som siktemål. Analysen viser at hovedområdet Arkitektur, slik det er formulert for Kunst og håndverk i LK06 indikerer en dreining i fagets interessefelt. Arkitektur danner et alternativ til den karismatiske fagarven der det autonome barnet som skal arbeide fritt skapende, uten påvirkning har blitt fremstilt som idealet. Den alternative dreiningen fremkommer ikke bare i læreplanen, men artikuleres også gjentatte ganger gjennom tekster i FORM. Som en konsekvens av denne avstandtagen gir fagfellesskapet det faglige lærestoffet stor plass. Faghistorien har vist en intern skepsis mot teoretisering av faget, en problemstilling som blant annet ble aktualisert i overgangen fra Forming til Kunst og håndverk i 1997. Med fremstillingen i FORM blir det faglige lærestoffet til en markør for en avstadstagen til fagets karismatiske arv. Praktisk arbeid med materialer og teknikker har fått en sentral plass innenfor Arkitektur i LK06. Gjennom praktisk arbeid skal eleven gjøre erfaringer som støtter opp under refleksjon og som utvikler det visuelle repertoaret. Fellesskapstanken knyttet til refleksjon over arkitektur og nærmiljø samt fagområdets samfunnsrelevans bygger også oppunder dreiningen av interessefokus for faget. Dette tankesettet signaliserer en forskyvning bort fra individualisme og karismatikk til fordel for kollektive verdier og samhold. Gjennom læreplananalyse og analyse av referert praksis, publisert i FORM, posisjoners hovedområdet Arkitektur i LK06 som et interaksjonsfelt mellom inntrykk og uttrykk, mellom praktisk arbeid og samtale og refleksjon. 159
Page 1 and 2:
Laila Belinda Fauske Arkitektur for
Page 3:
Forord Jeg vil begynne med å takke
Page 7:
Sammendrag Denne avhandlingen handl
Page 10 and 11:
Arkitektur i LK06 - læreplananalys
Page 13 and 14:
Arkitektur i undervisningskontekst
Page 15 and 16:
Selve læreplanen var et resultat a
Page 17 and 18:
Forskningsfeltet Denne avhandlingen
Page 19 and 20:
hvordan de psykologiske ideene om t
Page 21 and 22:
Ryle (1949), med vekt på ”knowin
Page 23 and 24:
tilkjennegir konklusjoner som det k
Page 25 and 26:
Skolen fungerte i dette prosjektet
Page 27 and 28:
Form 11 tilbyr kurs i arkitektur fo
Page 29:
Fagfeltet Begrepet favner her om Ku
Page 32 and 33:
Gundem savner en problematisering a
Page 34 and 35:
fire prinsipp eller kjennetegn på
Page 36 and 37:
understreker betydningen av det his
Page 38 and 39:
26 SOCIAL PRACTICE TEXT DISCURSIVE
Page 40 and 41:
Jeg har valgt å strukturere lærep
Page 42 and 43:
å identifisere deres betydning ut
Page 44 and 45:
Skillet er først og fremst et teor
Page 46 and 47:
innebærer at forskeren ikke bare f
Page 48 and 49:
Her plasseres faget innenfor en his
Page 50 and 51:
for samfunnet. Jeg velger å karakt
Page 52 and 53:
Slik viser tredje setning tilbake t
Page 54 and 55:
forhold til begrep som dekor og geo
Page 56 and 57:
Kompetansemål etter 4. årstrinn K
Page 58 and 59:
skiller målet etter 7. årstrinn f
Page 60 and 61:
Også mål fire er et komplekst må
Page 63 and 64:
Arkitektur i referert praksis - tek
Page 65 and 66:
er lærer i Kunst og håndverk, men
Page 67 and 68:
norske stavkirker, helt fra de nede
Page 69 and 70:
omhandler norsk arkitektur. FORM fr
Page 71 and 72:
epresentere ytterdører fra hus i n
Page 73 and 74:
dominans i et nærmiljø (Lund, 200
Page 75 and 76:
illustrasjonsbilder av kjente bygg
Page 77 and 78:
Den arkitektoniske løsningen repre
Page 79 and 80:
Ved hjelp av konkretiseringsmateria
Page 81 and 82:
Ved arbeid med arkitektur i nærmil
Page 83 and 84:
NØKKELBEGREPENE MATERIALE, TEKNIKK
Page 85 and 86:
Artikkelen Støping av småhus; Læ
Page 87 and 88:
Dette er din situasjon: Du er far (
Page 89 and 90:
Grunnen er at jeg opplever påfalle
Page 91 and 92:
Artikkelen Konkretiseringsmateriell
Page 93 and 94:
Styrtende linjer er betegnelse på
Page 95 and 96:
Som teorigrunnlag for sin undersøk
Page 97 and 98:
Det blir da mindre snakk om stygt o
Page 99 and 100:
som del av Nasjonalmuseets landsdek
Page 101 and 102:
Kvitvik forteller at prosjektet ble
Page 103 and 104:
ytmer, romorganisasjon og knutepunk
Page 105 and 106:
nøkkelbegrepene visuell kompetanse
Page 107 and 108:
maktforholdet. Dette aspektet dukke
Page 109 and 110:
Mens argumentasjonen så langt har
Page 111 and 112:
Kunnskapsløftet. Arkitektur fremhe
Page 113 and 114:
I fremstillingen av Nielsens tale r
Page 115 and 116:
etydningsfull. I 2007 omtaler Niels
Page 117 and 118:
Øidvin karakteriserer visuell kult
Page 119 and 120: edaksjonen ”teknologien” mens F
Page 121 and 122: design” (Nielsen, 2004a, s. 3). N
Page 123 and 124: Økt bevissthet om de visuelle omgi
Page 125 and 126: med klødde. På kort tid ble begre
Page 127 and 128: minister Gudmund Hernes og kulturmi
Page 129 and 130: Som kulturminister var Åse Klevela
Page 131 and 132: kvalifiseres allmennheten for blant
Page 133 and 134: Tekst i fagdidaktisk kontekst - dia
Page 135 and 136: interaksjonsfeltet i Arkitektur; me
Page 137 and 138: design i skolen dominerte læreplan
Page 139 and 140: si at materialet indikerer en oppsl
Page 141 and 142: ytning mellom barn- og voksenverden
Page 143 and 144: lavvo og gamme” (Kirke- utdanning
Page 145 and 146: undervisning. Ved å vektlegge visu
Page 147 and 148: årsjubileumet. ”Formingsfaget va
Page 149 and 150: når de deltok. Som voksne ser de t
Page 151 and 152: Den karismatiske holdning Den løse
Page 153 and 154: karismatikk henger igjen i dagens o
Page 155 and 156: tilstrekkelig grad konkretiserer fo
Page 157 and 158: mening når den kan relateres til b
Page 159 and 160: I formålet med faget i læreplanen
Page 161 and 162: le grunnskolens undervisning løfte
Page 163 and 164: Med artikkelserien synliggjør reda
Page 165 and 166: grad de kollektive verdier og felle
Page 167 and 168: … å unngå å bli lurt av visuel
Page 169: og mekanismer skal styre utformings
Page 173 and 174: Refleksjon og samfunnsrelevans I de
Page 175 and 176: til restaurasjonsidealene om sterk
Page 177 and 178: fremme estetisk kvalitet, med vekt
Page 179 and 180: Miljøet rundt Kunst og håndverk m
Page 181 and 182: potensielt paradigme skapes gjennom
Page 183 and 184: Indikator på en dreining for faget
Page 185 and 186: undervisningens hva, hvordan og hvo
Page 187 and 188: Litteratur Alvesson, Mats, & Sköld
Page 189 and 190: Carlsen, Kari (2009, 02.04). Solhje
Page 191 and 192: Eisner, Elliot W., & Day, Michael D
Page 193 and 194: FORM (2005d). Romansk arkitektur. F
Page 195 and 196: Hernes, Gudmund (1987, 14.11). Pers
Page 197 and 198: Kunst og design i skolen (2006). Ve
Page 199 and 200: Nielsen, Liv Merete (2004a). Arkite
Page 201 and 202: Smith, Peter (1996). The History of
Page 203: Øidvin, Rolf (2007). Om visuell ku
show all

Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?