Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Som kulturminister var Åse Kleveland svært opptatt av design,
arkitektur og kunstformidling til barn og unge. Hun fikk stor
innvirkning på faget Kunst og håndverk som Hernes innførte
med L-97. Åse Kleveland fremhevet at mye har skjedd siden
den gang; nå ser vi en mye større forståelse for den plassen
design, kunst og estetikk bør ha i samfunnet. Estetikk blir ikke
lenger forvekslet med et smittsomt forstadium til skrapesyke.
Design handler om bygging av identitet. Hun trakk frem
betydningen av at de unge må lære å vurdere (knekke kodene),
oppleve gleden ved det vakre og utvikle egen bevissthet
(FORM, 2006h, s. 7).
Vi kan se at Kleveland også tillegger arkitektur et sosialt fokus. Det vises i
valg av begrep som ”trivsel” (Jahr, 2006, s. 3) og ”identitet” (FORM, 2006h,
s. 7). Dette kan også relateres til tidligere utsagn, og slik vises en rød tråd. I
Intervjuet fra 2003 ser vi at Kleveland omtaler omgivelsenes virkning på de
menneskene som skal bo og leve i husene (Aasgaard, 2003a, s. 5) og videre
punktet som gjengis fra Klevelands tale på Norsk Forms 10-årsjubileum;
”byplanutvikling som omfatter sosial omsorg” (FORM, 2003a, s. 4). Det
sosiale aspektet fremkommer også i Nielsens omtale av Kultur i tiden
(Kulturdepartementet, 1992a) og Klevelands engasjement for ”(…) å utvikle
allmenn bevissthet om den innvirkning kunst, design og arkitektur har på
individ og samfunn” (Nielsen, 2006a, s. 3). Det å utvikle bevissthet markerer
et bindeledd mellom selve arkitekturen og det sosiale fokuset.
Videre argumenterer Kleveland til fordel for estetikk og nødvendigheten av
estetisk kompetanse. Kleveland politiserte på mange vis estetikk ved å
opprette Norsk Form, Skolebyggprisen og Vakre veiers pris. Spor fra en slik
tankegang er også å finne i FORMs gjengivelse av Klevelands tale for Norsk
Form i anledning deres 10-årsjubileum. Her ytrer Kleveland ønske om at
kulturdepartementet tillegges en samordnende rolle i forhold til design og
arkitektur samt opprettelse av statlige stillinger innenfor feltet.
Implementering av den kulturpolitiske argumentasjon – et eksempel
Rom for kunst og håndverk på nybygde skoler er skrevet av Kari Underthun
(2003). Denne artikkelen kan illustrere hvordan kulturpolitikken ved
Kleveland kan relateres til faget Kunst og håndverk. Artikkelen bygger på
Underthuns hovedfagsoppgave (2002), gjennomført ved Høgskolen i Oslo,
Avdeling for estetiske fag. Underthun tar i sin hovedoppgave for seg
utforming av skolebygg og rom for Kunst og håndverk. På bakgrunn av sine
funn argumenterer hun for brukermedvirkning i utforming av skoler. For å
117