Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

design” (Nielsen, 2004a, s. 3). Nielsen forteller om et faglig skille som kom
til syne på Lillehammer og som skapte debatt.
Den gang presenterte svenske studenter fra Teckningslärarinstitutet
på Konstfack i Stockholm et samfunnskritisk
prosjektarbeid, som av mange ble oppfattet som politisk
radikalt og upassende for vårt formingsfaglige miljø i Norge.
Det svenske innslaget sto i sterk kontrast til norske lærerskolers
fokus på en følelsesmessig og innadvent vinkling på skapende
arbeid, - helst i verdiløst materiale som egg- og melkekartonger.
Ikke rart det ble diskusjon i Lillehammer (Nielsen,
2004a, s. 3).
Her viser Nielsen til et motsetningsforhold i fagets historie; mellom det
samfunnskritiske perspektiv som Nielsen tillegger Sverige på tidlig 70-tall og
det følelsesmessige og innadvente som en beskrivelse av norsk praksis i
samme tidsrom. Nielsen har tidligere i FORM knyttet den svenske utvikling
til Nordström. Hun viser videre til resultatene av PISA-undersøkelsen og
understreker behovet for å legitimere fagområdet overfor politikerne, slik at
lese, skrive og regneferdigheter ikke skal prioriteres på bekostning av visuell
kompetanse.
Vi må fortelle våre politikere og beslutningstagere at vårt fagområde,
som blant annet handler om visuell kommunikasjon,
design og arkitektur, ivaretar en kompetanse som er viktig for
elevenes delaktighet i samfunnet. Det er ikke nok å lære
elevene å lese, skrive og regne når informasjonen blir mer og
mer visuell. Elevene må lære et grunnleggende tegnsystem i
tillegg til tall og bokstaver for ikke å bli manipulert av bilder.
Gjennom arbeid med form, farge og komposisjon vil elevene
kunne utvikle visuell kompetanse og bli visuelt litterate
(Nielsen, 2004a, s. 3).
Nielsen løfter her frem en argumentasjon til fordel for visuell kompetanse
som er sammenfallende med den hun har ført i en rekke artikler i FORM. Det
er også naturlig å se forbindelseslinjene til intervjuet med Nielsen fra 2001
som omhandler hennes egen doktoravhandling. Nielsens argumentasjon har
likhetstrekk med den vi har sett at FORMs redaksjon også fører i det samme
tidsrom. Behovet for visuell kompetanse forankres av begge parter i
”delaktighet i samfunnet” og det å ikke la seg ”manipulere av bilder”.
Læringsarenaen for utvikling av visuell kompetanse er arbeid med form,
109