Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Kleveland viser her til et sammensatt felt der teknologi, visuell formgiving,
material kunnskap, psykologi og kreativitet er emner som berører design og
arkitektur. Dersom Norge skal utvikles som nasjon, fra å være råvareproduserende
til å utvikle nye produkter, må det i følge Kleveland satses på å
utvikle disse fagområdene. Aasgaard formulerer i intervjuet organisasjonen
Kunst og design i skolens intensjoner for den nære fremtiden. Aasgaard sier:
”Vårt anliggende er å løfte Kunst og håndverksfaget. Kvalitetsutvalget skal
snart levere sin innstilling og så skal det skrives nye læreplaner. Vi ønsker at
det skal satses videre på arkitektur og design (…)”(Aasgaard, 2003a, s. 5).
Klevelands svar synliggjør en politisk argumentasjon for å styrke arkitektur
som fagområde i skolen. Om arkitektur, omgivelser og undervisning sier
Kleveland blant annet:
112
Det kritiske sensurorganet må vi utvikle i oss selv. Enten det
gjelder utforming av gjenstander eller tunnelåpninger eller vår
egen kjøkkenbenk, så handler det om å lære seg å se, og ha et
bevisst forhold til omverden. Ved å få dette inn som en
grunnleggende kunnskap i skolen, vil noen bli arkitekter og
designere, men de fleste av oss vil bli mer årvåkne mennesker
som tar et større ansvar for våre omgivelser. […] Vi lever alle i
menneskeskapte omgivelser. Derfor er det bare å gå ut av
skolen og bruke omgivelsene som lærebok og diskusjonsunderlag
(Aasgaard, 2003a, s. 6).
Klevelands argumentasjon kan sees i forlengelsen av det som tidligere i
analysen har fremkommet i forhold til visuell kompetanse, men hun utvider
her feltet med å presisere betydningen av å kunne se. Kleveland understreker
også viktigheten av å bruke elevenes nære omgivelser i undervisningssammenheng.
Det å være årvåken gjør at en kan betrakte sine omgivelser og
bruke sin kunnskap til det gode for samfunnet. I teksten fremkommer også
Klevelands engasjement for estetisk kvalitet, et sentralt stikkord for arkitektur
i stortingsmeldingen Kultur i tiden (Kulturdepartementet, 1992a). Kleveland
argumenterer for at vektleggingen av arkitektur og design i stortingsmeldingen,
og med det understrekingen av den betydning estetisk kvalitet har
for omgivelsene, ble et verktøy for mennesker som hadde engasjement på
feltet, men ikke hadde nådd frem på sin arena.
Plutselig snakket mange med selvfølelighet om estetiske
kvaliteter. Noen år tidligere mistenker jeg at ganske mange
ville lurt på om estetikk var noe smittsomt som kanskje til og