Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

The objective here is to specify the relationship of the instance
of social and discursive practice to the orders of discourse it
draws upon, and the effects of reproducing or transforming
orders of discourse to which it contributes (Fairclough, 2006a,
s. 237-238).
Fairclough poengterer at en slik analyse bør sees i forhold til omliggende
tendenser som berører diskursorden. Dette innebærer i følge Winther
Jørgensen og Phillips ” (…) at kortlægge de delvist ikke-diskursive sociale
og kulturelle relationer og strukturer, der skaber rammen for den diskursive
praksis (…) ” (Jørgensen & Phillips, 1999, s. 98). Her henviser de til
Faircloughs fremstilling av ’diskursens sociale matrice’, som en vei å gå.
Altså påpeke sosiale og hegmoniske relasjoner og strukturer som konstituerer
matrisen og hvordan matrisen posisjoneres i forhold til disse (Fairclough,
2006a, s. 237-238). Diskursanalyse er ikke tilstrekkelig for å belyse
diskursens sosiale matrise og bør i følge Jørgensen og Phillip suppleres med
annen relevant litteratur som belyser sosial praksis. Analyse av forholdet
mellom diskursiv og sosial praksis aktualiserer spørsmål som reproduksjon,
transformasjon, forandring og ideologiske, politiske og sosiale konsekvenser
(Jørgensen & Phillips, 1999, s. 98). Diskursiv praksis står i et uløselig forhold
til samfunnsmessige og kulturelle prosesser og strukturer. Slik kan
produksjon og konsumpsjon av arkitektur innenfor fagfellesskapet Kunst og
håndverk studeres i forhold til endringsprosesser både innenfor faget og i
forhold til samfunnets uttrykte interesse for temaet.
”To think outside the box”
Trygve Ask beskriver i sin doktoravhandling (2004) den diskursive
tilnærming ved konseptet ”think outside the box”, en frase designere bruker
for å signalisere at de vil være kreative (Ask, 2004, s. 26). Ask forklarer
hvordan han, gjennom en tankeøvelse, betrakter ”industridesignboksen” fra
utsiden ”(…) for å forsøke å beskrive hva den består i og hvilke regler som
gjelder for dem som ønsker å operere innenfor boksen” (Ask, 2004, s. 26).
Arbeidet med å analysere FORMs artikler om arkitekturundervisning, samt
læreplananalysen av LK06 kan sees på som en tilsvarende tankeøvelse.
En diskursanalyse forutsetter forøvrig at den som utfører analysen har klart
for seg hvordan en selv står i forhold til den konteksten en studerer. 15
Situasjonen krever slik sett en form for refleksivitet. En refleksiv tilnærming
15 Under kurset Critical discourse analysis ved Pedagogisk forskningsinstitutt, på Universitetet i Oslo 11.-12.
oktober 2006 fremholdt Tomasz Szkudlarek viktigheten av å posisjonere seg selv i arbeidet med
diskursanalyse. I følge Szkudlarek kan en ikke se på seg selv som nøytral i forhold til et slikt arbeid.
33