ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna

12
Studentenes deltakelse på de praktiske kursene krever at de må levere skriftlige oppgaver om
forskjellige emner som refererer til tekstene vi gjennomgår i timene. Bruk av e-post for retting
av oppgaver kan sikkert forbedres ved å ta i bruk Moodle som programvare. Det pågående
prosjektet med Universitetet i Gdansk, som man håper å få i gang, om norskkurs på Moodle
vil sikkert gi lærerne bedre muligheter til veiledning av studenter via internettet.
Hva slags IKT-prosjekter trenger vi?
Gjennom utfoldelsen av dette prosjektet har man også lurt på om idéen bak IKT ikke var at vi
skulle viske ut den reelle kontakten mellom menneskene og forandre den til en virtuell måte å
studere på. Ut fra den erfaringen Cluj har fått med IKT i disse to årene, kan man hevde at IKT
kan være det nyttigste supplementet til undervisningen i norsk. Man må først og fremst tenke
på hvor mye mer studentene våre kunne lære hvis de fikk anledning til å komme i kontakt
med norskstudenter fra andre universiteter i Europa, og kanskje ikke bare i Europa.
Et eksempel på dette er gruppen på åtte norskstudenter ved instituttet vårt som fikk en dypere
forståelse av hva IKT står for og hva det kan bety for deres framtid. I anledning Praha-møtet,
som skulle etablere kontakt mellom studentene fra de fire universitetene som var involvert i
IKT-prosjektet, fikk våre studenter i oppdrag å lage en CD-ROM som presenterte
Norsklektoratet i Cluj-Napoca.
Vi kan bare ønske oss at denne type oppgave kunne gis til studentene i alle de fire studieårene
ved fakultetet vårt. Det har vært den mest lærerike erfaringen for dem ettersom oppgaven
stilte store, reelle krav til allsidig bruk av norsk. Men ikke bare det, de lærte seg også å bruke
multimedia-redskaper for å kunne arbeide med powerpoint (tekst, bilder, lyd, film). I løpet av
en måned drev studentene et virkelig spennende gruppearbeid. Det var til stor hjelp for dem at
de hadde samarbeidserfaring fra før, og at de lærte å fordele oppgavene, for deretter i
fellesskap å utforme en grundig presentasjon av lektoratet. Selv om samtalene av og til
foregikk på rumensk, forstod de at norsk var det språket de helst skulle bruke, og det var lett å
høre at ordforrådet deres ble større, og at de etter hvert ble mer villige til å snakke norsk seg
imellom. De to lærerne som involverte seg i IKT-prosjektet, veiledet dem under dette
arbeidet.
Gjennom dette prosjektet har studentene ikke bare lært mye om lektoratets fortid, men de har
også kommet med egne forslag til fornyelse og forbedring. De ble til en gruppe som virkelig
forstod hva en kunne bruke norsk til.
Størst nytte hadde de av å intervjue våre gjesteforelesere fra Norge, norske studenter ved vårt
universitet og andre kolleger som studerer norsk. Man kunne se at kommunikasjonsnivået
deres ble høyere etter hvert, takket være det intensive arbeidet med språket. Og resultatet av
deres prosjekt ble en riktig spennende powerpoint-presentasjon på CD-ROM som inneholder
det vesentligste av informasjon om norskstudiet i Cluj. Et slikt prosjekt krever mye arbeid,
disiplin og også evnen og energien til å sette seg inn i de forskjellige dataprogrammene.
Studentene manglet ikke idéer, men av og til trengte de støtte fra en annen person som hadde
den store oversikten over arbeidet.
Gruppens framgang i norsk ble enda større under Praha-møtet, i løpet av uken da alle
studentene brukte norsk som lingua franca med sine kolleger fra andre læresteder. Den største
gevinsten var at de fikk se med egne øyne hvor interessant deres arbeid var for andre. Da de
presenterte sin CD-Rom på Praha-møtet, så de at det virkelig lønnet seg å jobbe hardt og å
prøve å tilegne seg både språklige og tekniske ferdigheter.
Fredrikke nr. 11, 2005
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna