ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna
ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna
ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
• Tenkeprosessen kommer før skriveprosessen<br />
• Du må ha lest all litteratur før du kan begynne å skrive<br />
• Du må ha den endelige strukturen klar før du kan begynne å skrive<br />
• Du må ha den endelige problemstillingen ferdig før du kan begynne å skrive<br />
48<br />
"Mytene" springer ut av et lineært syn på skriveprosessen: skriving er overføring fra<br />
hjerne til papir eller skjerm, skriving er å skrive ned allerede tenkte tanker som er ferdig<br />
organisert og formulert og som har funnet sitt språklige uttrykk. Ved å løfte fram og<br />
diskutere mytene i lys av egne erfaringer, får deltakerne fram noe av bredden og<br />
variasjonene i skriving, og de ser seg selv og sine skriveprosesser i en videre<br />
sammenheng.<br />
4. De to hovedfunksjonene som skriving kan ha<br />
Dette er en kort presentasjon av de to hovedfunksjonene i skriving: som redskap for<br />
tankeutvikling for skriverens selv og som medium for kommunikasjon med og formidling<br />
til andre. På seminaret ble disse hovedfunksjonene presentert under merkelappene<br />
"tenkespråk" og "presentasjonsspråk". De to sidene ble også koplet til temaet veiledning:<br />
• Hva legger vi vekt på i ulike faser av veiledningen?<br />
• Hvor tidlig i skriveprosessen er vi som veiledere villige til å gi respons på et utkast, for<br />
eksempel når det gjelder uovers<strong>ikt</strong>lig struktur, ubearbeidet språk, dårlig indre<br />
sammenheng og logiske brist i teksten?<br />
5. "Ufokusert skriving”<br />
For å prøve ufokusert skriving, fikk deltakerne i oppgave på fire minutter å skrive alle<br />
assosiasjoner de fikk til stikkordet "bærepose". Etterpå utvekslet de tanker om dette<br />
i pargrupper. Skriveoppgaven pleier å løse opp spenninger i forhold til skriving, den er<br />
ufarlig fordi den ikke krever faglig kompetanse, den korte tiden innebærer at ingen kan<br />
investere prestisje i skriveoppgaven. Deltakerne kan overse ufullkomne setninger, klossete<br />
formuleringer, mangel på struktur og feil i rettskriving og tegnsetting.<br />
6. Skriveforløp eller "det er mange veger fram til en tekst<br />
" En vanlig forestilling er at en god skriver har full kontroll over utviklingen av teksten og<br />
følgelig også over tankeutviklingen at produksjonsprosessen eller arbeidsprosessen følger<br />
den måten den ferdige teksten er strukturert på, altså en sammenblanding av en bestemt<br />
måte å organisere innholdsmomentene i en tekst på og måten teksten har vokst fram.<br />
Punktet tar opp forskjellige skriveforløp og skrivestrategier som brukes i arbeidet fra ide<br />
til ferdig tekst.<br />
7. “Fokusert skriving”<br />
Deltakerne hadde fått beskjed på forhånd om å ta med en tekst på norsk som de av en eller<br />
annen grunn var engasjert i. Engasjementet kunne bestå i at de l<strong>ikt</strong>e teksten, var opprørt<br />
over den, irritert, syntes den var interessant, mystisk, fascinerende, uforståelig, osv. Teksten<br />
ble utgangspunkt for en skriveoppgave på ca 15 min: "Jeg er engasjert i denne teksten fordi<br />
...". Deltakerne kunne skrive på norsk eller sitt eget morsmål etter valg. Hens<strong>ikt</strong>en med<br />
skriveoppgaven var å kople skriving og lesing, å gå inn i dialog med teksten, og å bruke<br />
skriving som et hjelpemiddel for tankeutviklingen.<br />
Etter skrivestunden ble deltakerne satt sammen i grupper på tre der de praktiserte en meget<br />
enkel form for responsgrupper. De leste opp teksten sin etter tur, responsen besto i å<br />
Fredrikke nr. 11, 2005<br />
Organ for FoU-publikasjoner – <strong>Høgskolen</strong> i <strong>Nesna</strong>