ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna

62
og setter store krav til sitt eget produkt, er det lett å forstå at det blir lite igjen å være kritisk til
for neste veileder.
Det viktigste ved Lisas kommentar om hva hun hadde ventet av veiledningen og hva hun fikk,
er av prinsipiell karakter. Det dreier seg om en av de grunnleggende forutsetningene for at
veiledningen skal bli mest mulig konstruktiv og imøtekomme studentens behov, nemlig
avklaring av forventinger og behov. Denne avklaringen må skje i forhold til begge parter
hvilke forventinger har vi til hverandre og til veiledningsforholdet? Avklaringen bør være en
kontinuerlig prosess ettersom behov forandrer seg i et veiledningsforhold, særlig når det
foregår over lengre tid. Det er også veilederens oppgave å sørge for at forventningsaspektet
blir ivaretatt. I dette tilfellet var jeg som veileder ikke nok oppmerksom på dette.
III. Personlig kontakt
5. Var det positivt i forholdet mellom oss to at vi hadde møtt hverandre?
Alternativ:
6. Ville det ha vært en fordel om vi hadde truffet hverandre?
Raya mener at det ville ha vært en fordel å ha truffet hverandre. ”Jeg synes vurderingen på
internett var veldig bra, men det kunne ha vært enda bedre hvis vi fikk muligheten til å
møtes.” Eva svarer at hun er usikker på om det ville ha vært noen forskjell om vi hadde truffet
hverandre: ”egentlig synes jeg at veiledningen via e-post fungerte svært bra.” Dina deltok på
skriveseminaret i Gdansk, og vi hadde en samtale der. Hun kommenterer begge måtene å
møtes på, og hun sier at hun kjente seg oppmuntret i arbeidet sitt ved at vi hadde truffet
hverandre og var glad for at vi hadde hatt denne muligheten til personlig kontakt. Møtet
bidrog til at hun fikk et forhold til meg som person som hun tok med seg videre inn i
veiledningsforholdet. Om skriveseminaret sier hun at ”de timene gjorde et stort inntrykk på
meg”. Lisa var en kort periode ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, der jeg
arbeider, og vi møtte hverandre et en samtale da. Hun mener at det definitivt var positivt å ha
møtt hverandre. ”Den elektroniske kommunikasjonen kan ikke helt erstatte den personlige
kontakten man kan kommunisere mer ved den direkte kontakten.”
Når studentene svarer på spørsmålene ovenfor, må vi ha et psykologisk aspekt in mente.
Sannsynligvis vil man i alle veiledningsforhold svare positivt på spørsmålene i de tilfellene
man har truffet hverandre. Det vil være uhyre sjelden at en veileder og en student har truffet
hverandre og mener at dette ikke var en positiv opplevelse og et godt grunnlag å bygge et
gjensidig forhold på. Har man møtt hverandre, er man påvirket av det, og det er vanskelig å
vite hvordan situasjonen ville ha vært om man ikke hadde møtt hverandre. I de to
veiledningsforholdene der vi ikke hadde møtt hverandre, er studentene av noe ulik oppfatning
når det gjelder spørsmålet om hvor viktig de synes personlig møte er.
Fordelen ved å ha møtt hverandre er naturligvis at forholdet blir mer personliggjort: man ser
et ansikt, hører en stemme, har felles opplevelser, har skapt noe sammen gjennom for
eksempel samtale og har allerede knyttet tråder sammen. Det student og veileder ikke har
truffet hverandre og har bygd opp en felles plattform for arbeidet, både faglig og sosialt, må
noe av denne plattformen bygges opp fra starten av via e-post. Det er viktig å ha in mente at
før man kan begynne på den faglige delen av byggverket, må en del av den sosiale
grunnmuren være etablert. Men det er verdt å ta med at begge studentene som ikke hadde
truffet veilederen før, syntes veiledningen fungerte bra, også den studenten som mente det
ville ha vært en fordel med fysisk møte.
Fredrikke nr. 11, 2005
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna