ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna
ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna
ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
60<br />
Veileder nummer 2 skulle først og fremst veilede på formen, det språklige uttrykket, og på<br />
selve prosessen ved å skrive. Det var grunnen til at jeg ønsket meg en ”ekstra” veileder. Jeg<br />
mener at jeg som student av norsk som fremmedspråk behøver hjelp ikke bare med den<br />
faglige delen av oppgaven, men like mye også med den språklige/stilistiske delen. (L)<br />
Det er forståelig at Eva, som hadde svensk veileder, og Dina, som hadde dansk veileder,<br />
ønsket en språklig tilleggsservice, mens Lisa, som hadde to norske veiledere, hadde de samme<br />
behovene. Studentene så det tydeligvis slik at veilederne skulle supplere hverandre, gå inn i<br />
ulike roller i forhold til arbeidsprosessen og teksten.<br />
Et annet motiv for å ha en biveileder, som henger tett sammen med hovedgrunnen, var ønsket<br />
om totalt sett å få en mer dekkende og grundig veiledning:<br />
Jeg tenkte at det var bedre å ha to personer til å lese og vurdere det jeg skrev. På den måten<br />
var jeg nesten sikker på at det jeg skrev var ganske bra. Jeg kunne også sammenlikne de to<br />
synsvinklene og se hva som var l<strong>ikt</strong> og hva som gjorde forskjell. (R)<br />
Som vi ser, la Raya vekt på ønsket om å få inn flere leserperspektiv med flere lesere kunne<br />
hun få inn flere perspektiver og kunne vurdere sammenfall og forskjeller i synspunkt. Det er<br />
interessant at hun tydeligvis ser forskjeller i synspunkt som positiv, noe som vitner om at hun<br />
er en selvstendig skriver.<br />
II. Forventinger<br />
2. Hva var dine forventninger til meg som veileder?<br />
3. Hvilke forventinger ble innfridd?<br />
4. Hvilke forventninger ble ikke innfridd?<br />
Alle studentene hadde forventninger om at de skulle få veiledning på språklige aspekt ved<br />
teksten. Det vil i første rekke si råd og hjelp til ordvalg, syntaks, struktur, hjelp til å uttrykke<br />
seg i samsvar med vanlig skriftlig, norsk standard. Alle ser ut til å ha fått innfridd<br />
forventningene sine på det området: ”Mine forventinger var å få en vurdering av oppgavens<br />
form og innhold, av min skrivemåte, av stilen jeg brukte, og, hvis mulig, av språket. Etter min<br />
mening ble alle mine forventninger innfridd.” (R) ”Hjelp i skriveprosessen var det v<strong>ikt</strong>igste.<br />
Gode råd, feilretting og støtte generelt. Alle [forventninger] ble innfridd.” (D) ”Jeg håpet å få<br />
noen råd angående oppbygning av oppgaven og litt hjelp når det gjelder ordvalg og<br />
setningsstruktur. Alle forventninger ble innfridd.” (E)<br />
Jeg var veldig godt fornøyd med de kommentarene jeg fikk. Jeg er klar over at jeg skriver<br />
tilnærmet uten feil (grammatisk korrekt), og forstår at dette nok var grunn til at det ikke var<br />
mange ord og uttrykk som ble rettet. Det som likevel ble rettet, var til stor hjelp for meg.<br />
Siden den faglige veilederen som regel ikke retter språkfeil, mener jeg at en og hver av oss<br />
som studerer norsk som fremmedspråk og skriver oppgaven på norsk, nødvendigvis trenger<br />
en slik veileder som Torlaug var for meg. (L)<br />
Derimot er det to forventninger som Lisa ikke fikk innfridd. Den ene var kommentarer og<br />
veiledning på det hun kaller et stilistisk nivå:<br />
Jeg føler likevel at biveilederen kunne ha rettet mer, særlig av stilistiske ”feil” […] En som er<br />
kommet på mitt nivå i norsk, trenger først og fremst råd om stilistikk. Samtidig er jeg klar<br />
Fredrikke nr. 11, 2005<br />
Organ for FoU-publikasjoner – <strong>Høgskolen</strong> i <strong>Nesna</strong>