ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna

20
plassforholdene som er skylden i at situasjonen er slik, og det er ikke alltid noen bedring i
utsikt på dette området. Men i det minste kan man gjennom IKT-portalen skape et nytt ”rom”,
der plassen er ubegrenset og der for eksempel boktitlene både innenfor skjønn- og
faglitteratur kan legges ut fra det enkelte institutt. Det vil kunne være mulig å låne av
hverandre ved postal eller annen forbindelse mellom universiteter som ikke ligger så veldig
langt fra hverandre. Dette vil utvilsomt være med på å realisere et ”cyber-bibliotek” som vil
kunne være ressurssparende for Norge og det enkelte instituttet. Men forutsetningen er at alle
slutter lojalt opp om å gi fra seg oversikten over det man har på det enkelte bibliotek. Det er
tallrike eksempler på hvordan studenter i det daglige sliter med å skaffe seg den nødvendige
litteraturen, slik at her er det virkelig en gevinst å hente.
Forfatterbesøkene
De såkalte ”forfatterbesøkene”, enten det er av skjønnlitterære forfattere eller andre faggjester
fra Norge, er et viktig element som skaper liv i norskundervisningen ved utenlandske
universiteter. Dessverre er midlene begrenset fra UDs side, men bruk av vevkamera og
overføring av forfatterens besøk i for eksempel Vilnius til la oss si Praha, Brno, Cluj vil kunne
gjøre at flere får en delaktighet i forfatterens besøk på kontinentet. Selvsagt vil dette aldri
kunne erstatte den fysiske tilstedeværelsen. Men dersom man på forhånd har greidd å skape
kontakt mellom miljøene gjennom for eksempel den felles portalen, vil forfatterbesøkene
kunne fungere som en samlende faktor for hele norskundervisningsmiljøet hos de som er i
IKT-samarbeidet.
Kontakten med Norge
Det å studere norsk ved utenlandske universiteter innebærer etter hvert at studentene på eget
initiativ ønsker å skaffe seg informasjon om Norge og komme i kontakt med nordmenn i
Norge av ulike årsaker. Det finnes selvsagt allerede massevis av portaler og vevsteder der
dette kan skje, men problemet for en norskstudent i utlandet at informasjonen blir for
overveldende, og at man rett og slett ikke finner frem. De språklige vanskelighetene kan
dessuten være en årsak til at man går seg bort. At norske vevsteder og portaler ofte også er på
engelsk, er å gå en omvei som man ikke alltid bør gå. Derfor vil en egen felles norskportal for
norskundervisningen ved europeiske universiteter kunne være bindeleddet til Norge, der mer
oversiktlig informasjon blir lagt ut og der informasjonen blir silt og tilrettelagt. Dette vil alle
kunne tjene på, og det vil gjøre søkingen etter opplysninger om Norge mye mer rasjonell. I
tillegg vil dette være en døgnåpen informasjonskanal, slik den moderne verden etter hvert
fungerer, også det offisielle Norge.
Webmasteren
Det burde ikke være vanskelig å finne en person som har tilstrekkelig innsikt i IKT til at
vedkommende kan være webmaster for en slik portal. Og det er helt nødvendig at det er en
kyndig webmaster, for ellers vil alt bli kaos. Det vil da si at deltakerinstitusjonene sender sitt
materiale til vedkommende som legger det ut på portalen, i den grad det er relevant for de
som drar nytte av portalen. Det er trolig norske myndigheter som må ta kostnadene ved å ha
en webmaster, men det behøver slett ikke være UD, men kanskje et annet departement.
Webmasteren må ha kontakter i Norge slik at vedkommende kan formidle kontakter mellom
norskundervisningsmiljøene ute i Europa og høyskole- og universitetsmiljøene i Norge.
Fredrikke nr. 11, 2005
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna