ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna

6
2. Studenter som deltok i Praha-møtet, mai 2004 fra Vilnius, Gdansk, Cluj, Praha og Brno
bidro til dette internasjonale IKT-møtet med egne IKT-presentasjoner (film, powerpointpresentasjoner,
vevsider) av norskundervisningen ved sine institutter. I alt var det cirka 50
deltakere studenter og lærere fra fem universiteter. Internasjonaliseringen av dette prosjektet
i et nettverk ble en glimrende erfaring for alle deltakerne som driver med norskundervisning
i utlandet, og som bruker norsk språk som lingua franca. Studentene i Praha og Brno som
deltok i Praha-konferansen viste stor gjestfrihet mot sine kolleger fra andre land. I tillegg til
det faglige utbyttet var den direkte menneskelige kontakten like betydelig.
3. En gruppe på fire studenter, en fra hvert universitet (Praha, Gdansk, Vilnius, Cluj) som fikk
norsk tilleggsveiledning for masteroppgaven eller diplomoppgaven (Cluj) via e-post.
Konferansen i Gdansk: Lærernes forum
"IKT-basert norskundervisning i utlandet"
Møtet i Gdansk skapte en bedre kontakt mellom lærerkreftene i samarbeidsnettverket. Særlig
viktige var presentasjonene om de forskjellige internettressursene og programvarene for
innlæring av språk.
Et resultat av det givende lærerforumet i Gdansk var enigheten om at det var nødvendig å ha
et møte hvor studentene kunne bli direkte kjent med de norskstuderende studentene fra de
andre deltakerinstitusjonene. Dette skulle kjennetegne møtet i Praha senere på våren.
Samtidig ble det fastsatt at studentene under Praha-møtet skulle få i oppdrag å gi IKTpresentasjoner
av norskundervisningen ved sine egne læresteder.
Veiledning av masteroppgaven/diplomoppgaven via e-post
På konferansen i Gdansk ble det besluttet å sette i gang et mindre prosjekt med
tilleggsveiledning for en gruppe på fire studenter som skrev masteroppgave eller
diplomoppgave (Cluj) i vårsemesteret 2004.
Studentene har til vanlig en lokal veileder, som må ha doktorgrad for å kunne veilede på
masternivå. I tillegg til den lokale veilederen gav professor Torlaug Hoel individuell
veiledning til studentene i gruppen, en fra hver deltakerinstitusjon. Sideveilederens rolle var å
støtte studenten i skrive-og arbeidsprosessen, mens hovedveilederen skulle ta seg av
oppgavens innhold.
Et slikt prosjekt ble mulig ved hjelp av elektroniske medier og foregikk via e-post.
Veiledningen fra norsk side ble vellykket, spesielt når det gjaldt skrivetreningen og hevingen
av studentenes språklige nivå. Fordelen med e-post var muligheten for rask kommunikasjon,
den muntlige stilen og det forhold at veilederen kunne skrive kommentarene direkte inn i
teksten. Den mer uformelle kontakten med den norske veilederen via e-post økte studentenes
selvtillit både når det gjaldt språkbruk og kompetanse i norsk. Kontakten med norsk veileder
bidro også til studentenes tilgang til forskningstema og kildemateriale i Norge.
På møtet i Praha la masterstudentene fram sine kommentarer til veiledningen. Det ble påpekt
at de kommunikative og pedagogiske målene ble oppnådd også ved hjelp av e-post, men
studentene savnet gruppearbeidet der studentene kan gi hverandre hjelp og veiledning
underveis i skriveprosessen.
Fredrikke nr. 11, 2005
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna