ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna
ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna
ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
15<br />
Hvordan IKT kan brukes i <strong>norskundervisning</strong>en og som<br />
samarbeidsmedium ved utenlandske universiteter<br />
Thor Henrik Svevad<br />
utenlandslektor i norsk ved universitetene i Praha og Brno<br />
1. Hvorfor IKT?<br />
Situasjonen i dag og hvorfor IKT.<br />
Det drives i dag god undervisning i norske emner, det vil si norsk språk, litteratur og<br />
samfunnskunnskap på mange universiteter og akademiske institusjoner over hele verden. Et<br />
tettere samarbeid mellom disse miljøene er utvilsomt ønskelig for alle parter, og her kommer<br />
IKT inn. Det er selvsagt intet til hinder for å samle alle læreanstaltene der det drives<br />
<strong>norskundervisning</strong> under én IKT-paraply. Men av praktiske årsaker lønner det seg nok å<br />
begynne i det små. Derfor har jeg i det følgende bare universitetene i Europa i tankene når jeg<br />
snakker om alle muligheter for praktisk samarbeid som ligger i IKT-konseptet. Og selv<br />
Europa er stort, så trolig vil man måtte involvere de miljøene som har kommet lengst i IKTtenkningen<br />
og begynne der.<br />
Men det begynner å bli mange, og IKT-prosjektet realisert av penger fra UD 2003-2004 har<br />
inspirert flere miljøer der studentene begynner å bli utålmodige og vil videre. Nå kan man si<br />
at dette er vedkommende universitetseiers ansvar, og ikke Norges, men det er en kjent sak at<br />
iallfall i tidligere østblokkland er den økonomiske situasjonen fremdeles så prekær ved<br />
universitetene at det ikke kan forventes noen IKT-satsing derfra på mange år.<br />
Og i alle fall er det Norge som får den faglige gevinsten i form av profilering av landet, norsk<br />
språk og kultur. Det er derfor å håpe at den satsingen som ble startet gjennom IKT-prosjektet<br />
2003-2004, vil fortsette. Det er vel neppe noen som ser på en datamaskin i dag som noe<br />
merkelig i undervisningssammenheng, og dersom vi i alle miljøene kan få en slik ”transparent<br />
teknologi” der det blir like naturlig å bruke IKT som redskap som blyant og papir, har vi<br />
kommet en vei fremover. IKT er ingen pedagogikk i seg selv, det er et verktøy.<br />
Enda et argument for å satse på IKT er profileringen av <strong>norskundervisning</strong>en ved utenlandske<br />
universiteter. Det er et beklagelig faktum at mange i Norge ikke er klar over denne delen ”av<br />
Norge” som befinner seg i <strong>utlandet</strong> spredt over hele verden. De utenlandske studentene<br />
utdannes til brukere av norsk språk og blir livslange ambassadører for Norge. Og<br />
utenlandslektorene, som ofte dessverre i dagens system er for anonyme både som gruppe og<br />
individuelt, vil kunne få mer blest om sin virksomhet slik at stillingenes reelle verdi kunne<br />
oppgraderes.<br />
Ny undervisningsmetodikk<br />
Mulighetene for bruk av IKT i undervisningen og i universitetsmiljøene gjør at<br />
undervisningsmetodikken vil forandre seg. Den vil måtte forandre seg. Til det bedre. For uten<br />
at det blir bedre har det ingen hens<strong>ikt</strong> å forandre noe som helst. Det nye og etter min mening<br />
bedre med IKT er at det blir større frihet for studentene og større mulighet til å foreta den<br />
faglige progresjonen i sitt eget tempo, og tilegnelsen av kunnskaper og ferdigheter kan skje<br />
raskere og på en mer moderne måte. Dette er noe som studentene ønsker selv. I de fleste<br />
Fredrikke nr. 11, 2005<br />
Organ for FoU-publikasjoner – <strong>Høgskolen</strong> i <strong>Nesna</strong>