ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna

32
Lærerbaserte kompetansenettverk:
Et av problemene knyttet til å undervise i norsk i utlandet er rett og slett mangelen på kontakt
med andre norsklærere og derpå følgende manglende muligheter til å utveksle erfaringer og
lære av hverandre. Selv om ingenting kan erstatte personlige møter, vil utarbeiding av en
felles læringsarena på internettet kunne bøte på noen av de mangler man opplever som lærer
"i felten". Det finnes i dag noen få formelle og en rekke uformelle nettverk norskundervisere
imellom. Tenker man på å opprette et felles nettverk for alle norskundervisere i utlandet, kan
man støte på det problemet at norsk i mange land er en del av et større skandinavistikkstudium
og ikke naturlig kan skilles fra det. Ulik studieprogresjon og institusjonstilhørlighet
kan således være med på å hindre utviklingen av et slikt kompetansenettverk. På den annen
side kan nettopp forskjellene bidra til å skape en fruktbar diskusjon rundt læring og
læreplaner. Et eksempel på et kompetansenettverk er "Kompetenznetzwerk Skandinavistik"
som er fellesskap av fire skandinaviske institutter i Rhin-dalen (Basel, Tübingen, Freiburg og
Strasbourg) 7 . Spørsmålet er altså om man vinner i bredde det man mister i fokus ved å ha en
felles skandinavisk nettverksløsning.
Sett ut ifra et teknisk ståsted er det imidlertid ikke noe problem å lage mange ulike kurs
innenfor én og samme portal. Man kan for eksempel lage et felles "kurs" for norskundervisere
i utlandet og lærere i norsk som andrespråk ved voksenopplæringssentrene i Norge. Det å lære
seg norsk som andrespråk og som fremmedspråk er ikke det samme, men er likevel beslektet.
Den kompetansen begge grupper innehar, er en ressurs det går an å utnytte bedre. Innen
samme portal kan et annet "kurs" være beregnet på dem som underviser i eller forsker på
norsk litteratur og kultur. Innen dette kurset kan det igjen organiseres ulike grupper med felles
aktiviteter (eller uten).
Det mest naturlige er at forskningsmiljøer som allerede har kontakt, utnytter de muligheter et
VLS har til å styrke denne kontakten. Finner man finansiering til det, kan denne kontakten
skje i en felles portal.
Moderne språkdidaktikk vektlegger metarefleksjon som en av forutsetningene for læring, og
det er å håpe at det blir mulig å opprette et nettverk mellom lærere som befinner seg i utlandet
og de som underviser i norsk som andrespråk i Norge for eksempel ved ulike kommunale
voksenopplæringssentre. Framtiden vil vise om et slikt nettverk blir mulig å opprette.
Erfaringene fra IKT-prosjektet vårt viser imidlertid at ikke minst studenter på videregående
nivå er en ressurs når det gjelder utvikling av læremidler siden de har kjent på kroppen hva
som har fungert og ikke fungert og har således viktige erfaringer å bibringe. Det
læringsmaterialet vi har utviklet i Gdansk, er utviklet i stor grad i dialog med studenter på
mastergradsnivå.
Et kompetansenettverk som kombineres med læremiddelutvikling kunne med fordel sentreres
rundt diskusjon og utvikling av læremateriell knyttet til den europeiske språkpermen (ELP) og
det europeiske språkpasset som er utviklet på bakgrunn av vedtaket i EU-kommisjonen om et
felles europeisk rammeverk for språkundervisning fra 2001. Den europeiske språkpermen
består av:
1. Et språkpass der den lærende beskriver sine ferdigheter innen et språk i henhold til
gitte kriterier
2. En språkbiografi som beskriver den lærendes erfaring i ulike språk
3. En mappe som består av en læringsmappe og en rapporteringsmappe
7 Se http://www.skandinavistik.net/index.html Internet the Space of Dialogue
Fredrikke nr. 11, 2005
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna