ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna

63
Hvilken holdning har jeg som veileder til spørsmålet? Jeg syntes naturligvis det var hyggelig
å ha møtt de to studentene fordi de da ble levende personer og jeg kunne se dem for meg når
jeg leste og kommenterte tekstene. De to andre ble noe fjernere, uten at det fikk konsekvenser
for selve veiledningen. Gjennom mange års konsulentarbeid er jeg vant til å forholde meg til
tekster uten at jeg har et forhold til skriveren, selv om jeg alltid er nysgjerrig på og interessert
i personen bak teksten. Den viktigste faktoren i veiledningsforholdet fantes mellom Dina og
meg ved at hun hadde deltatt på skriveseminaret i desember 2003. Det ble et ”felles
forståelsesrom” som jeg stadig kunne vende tilbake til i veiledningen. Det samme gjelder
seminaret i Gdansk i februar 2004, der temaet var veiledning, og der Dina også var til stede.
Disse to møtene bidrog til å skape felles faglige rom og sosiale og personlige
forankringspunkt som var betydningsfulle for veiledningsforholdet. Selv om jeg traff Lisa, var
ikke det et møte der vi kunne skape en felles faglig forståelse som kunne danne grunnlag for
veiledningsforholdet.
IV. Veiledning via e-post
7. Hvilke fordeler og problemer har du erfart med veiledning via e-post?
Raya hadde noen praktiske problemer med e-posten. Men bortsett fra det kommenterer hun
verdien av å måtte skrive regelmessig: ”Det hjalp meg til å bruke PC-en og e-posten mer enn
jeg gjorde de andre dagene. For Dina skapte denne måten å kommunisere på ingen problemer,
”selv om det sikkert hadde vært mer hyggelig å snakke med deg 'face to face'.” Hun peker
også på to fordeler: nemlig raskt svar og at systemet gjorde det mulig å skrive kommentarene
inn i selve teksten. Også Lisa peker på at e-post er et raskt og effektivt medium. Hun skiller
dessuten mellom faglig veiledning og veiledning på språklige aspekt ved teksten. Når det
gjelder den faglige veiledningen, mener hun det er viktig å kunne snakke direkte med
hverandre. Veiledning på språklige aspekt ved teksten er kanskje ikke så avhengig av det
personlige møtet som veiledning på innhold er, sier hun. Lisa har et godt poeng her. I en
samtale kan man prøve ut og utvikle tanker sammen, selve samtalen blir et forum for felles
konstruksjon av mening, mens kommentarer på språklige aspekt ved en tekst sjelden har det
innholds- og ideutviklende aspektet som utvikling av tankeinnholdet har. Forøvrig ser hun et
stort potensial i veiledning via e-post, særlig ved de nordiske instituttene i utlandet, der en
lettvint kunne få etablert en veiledningsordning som den studentene i dette prosjektet hadde.
8. Synes du veiledningen via e-post
, a) fungerte som et supplement til den vanlige veiledingen?
b) ikke hadde noen betydning for deg (begrunn)?
c) hadde noen betydning for deg (begrunn)
Raya skriver at veiledningen hjalp henne til å samle stoff og til å skrive diplomoppgaven
raskere enn hun selv hadde planlagt: ”Jeg fikk stor mobilisering, og dette var bra for meg, for
jeg hadde også andre eksamener å forberede. Hun skriver videre at ”veiledningen hjalp med
til å konsentrere meg på tekstens symbolikk og innhold”, og at ”den ”hjalp meg til å finne
fram hva jeg egentlig ville skrive i min diplomoppgave.”
Dina mener hele veiledningen hadde stor betydning for henne fordi den ble et viktig
supplement til den veilederen hun hadde på stedet: ”Du virket interessert i oppgaven min, og
det synes jeg var det viktigste for studenten, som alltid er i tvil om sin oppgave. Støtte og
interesse var, og er fortsatt, veldig viktig for meg.” Også for Eva fungerte veiledningen som et
supplement. ”Det var godt å få kommentarer fra en norsk fagperson, for min bruk av norsk er
Fredrikke nr. 11, 2005
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna