ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna

52
På den andre siden er de er ikke eksperter på de enkelte fagsjangrer og hvordan kunnskap
framstilles i de enkelte fagkulturene.
I skriveforskning snakker man gjerne og “ettutkast-skrivere” og “flerutkast-skrivere”. Den
første gruppa skriver teksten stort sett ferdig og gjør bare mindre endringer undervegs, den
andre gruppa bearbeider mye, gjør omfattende endringer gjennom flere utkast. Ulike
skriveprosesser gjør at samme råd kan slå ulikt ut for ettutkast-skrivere og for flerutkastskrivere.
Å skrive innledningsavsnittet langt ut i prosessen vil passe godt for de siste. For
ettutkast-skriverne, derimot, som ofte har problemer med å begynne å skrive før de vet
hvilken retning teksten skal ta, er det mer naturlig, kanskje også nødvendig, å begynne
skriveprosessen med det som vil stå først i den ferdige teksten. Noen studenter kan leve lenge
med en viss uavklarthet når det gjelder struktur, mens andre er helt avhengige av den støtten
som en struktur gir for å komme i gang med skrivingen.
Hva slags skriving der dreier seg om, er også viktig. Kan skrivingen karakteriseres som
rutinepreget, der man stort sett overfører ferdig tenkte tanker til papiret, eller er det en mer
utforskende og utprøvende skriving der sortering, klargjøring og strukturering foregår med
skriving som redskap? Ulike typer skriving, ulike mottakere, ulike formål for skrivingen og
krav som blir stilt til tekster i ulike diskursmiljø, alt dette stiller skriveren overfor ulike
mentale og praktiske utfordringer og vil dermed også resultere i ulike skriveprosesser og
strategier. Kunnskap om mangfoldet i skriveprosesser og -strategier er viktig for den som skal
undervise og veilede i skriving, slik at man ikke tror at de samme skriveprosesser og
skrivestrategier gjelder for alle elever eller studenter.
Veiledning til skriftlige arbeid
Grunnleggende spørsmål for veiledning
Veiledning til skriftlige arbeid vil være bestemt ut fra visse grunnleggende spørsmål:
• Hvilket syn på skriveprosessen ligger til grunn?
• Hvilket mål har man for veiledningen?
• Hvilken fase er teksten i?
• Hvilket nivå i teksten skal veiledningen rettes inn mot?
• Hvilke krav blir stilt til teksten?
• Hvilke behov har skriveren?
• Hvilke forutsetninger og ambisjoner har skriveren?
• Hvilke strategier vil jeg velge for veiledningen?
Veiledning som læringsprosess
Hvilke mål kan man sette opp for veiledning til skriftlige tekster på høgre nivå, som for
eksempel mastergrad, hovedfag og doktorgrad? Et kortsiktig mål er naturligvis at studenten
skal fullføre arbeidet sitt på best mulig måte og innenfor rimelig tidsramme. Et mer langsiktig
mål er at veiledningen skal bidra til læring, til å utvikle studenten som fagperson og bidra til å
finne og utvikle egen faglig identitet. Dette er en viktig forutsetning for i det hele tatt å kunne
lykkes med selvstendig akademisk arbeid. Uten dette gjør vi bare dårlig kopiering. Veiledning
som læringsprosess innebærer bl.a. at studenten øver seg opp til å bruke kunnskaper i nye
situasjoner, kan velge mellom ulike alternativ og ta bestemmelser ut fra dette. Dette krever
kunnskap, faglig innsikt og tillit til seg selv.
Fredrikke nr. 11, 2005
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna