ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna

19
En norskportal med holdningsskapende temaer
Norge er kommet lenger enn mange andre land når det gjelder reell likestiling mellom
kjønnene. I land etter land der det foregår norskundervisning ved utenlandske universiteter er
likestillingssituasjonen vanskelig. Ettersom UD eksempelvis har likestilling som
satsingsområde i de nye EU-landene, og ettersom myndighetene har arbeidet for likestilling
som en del av begrunnelsen for å satse på IKT i skolen, så er det klart at en utvikling av en
felles portal for norskstuderende i utlandet vil kunne være en informasjonskanal for å vise
hvordan likestillingen fungerer i Norge. Selvsagt finnes denne informasjonen på nettet
allerede, men får man det gjennom den felles portalen blir det plutselig undervisning, og da
får man en annen holdning til det. En annen ting er det rent praktiske. Studentene slipper å
lete.
Samarbeid om undervisningen
Noe som ligger i kortene på lengre sikt er gjennom et slikt IKT-samarbeid å samarbeide om
undervisningen. Altså ikke bare å forsyne studentene med materiale og informasjon. Det vil si
at man for eksempel kunne tenke seg at man lager et elementært interaktivt internettbasert
norskkurs gjennom den etablerte portalen, som skulle dekke for eksempel første år av
norskopplæringen.
Fordelen ved å arbeide med IKT er at det er fleksibelt, og man kunne derfor tenke seg at det
kunne utvikles felles IKT-basert norskundervisning for språk der språkbrukerne har
noenlunde de samme problemene i forhold til det å lære norsk. For eksempel kunne det tyske
området slik sees på som en enhet, det vestslaviske, det romanske osv. Det enkelte involverte
institutt kunne la førsteårsstudentene ta dette kurset på internett med lokalt muntlig
støtteopplegg for på den måten å frigjøre undervisningskrefter på det enkelte sted. Dette vil
kunne frigjøre undervisningstid fra begynneropplæringen i norsk hos lærerpersonalet, og de
frigjorte kreftene vil kunne brukes til de viderekomne studentene. Den internettbaserte
læreboka i begynner-norsk, eventuelt i ulike varianter, vil dermed bli en del av den
pakkeløsningen som den felles portalen kunne være.
Digitale mapper
Dette med mappeevaluering ligger i dagen når det gjelder den mer selvstendige
undervisningsmetodikken som IKT-arbeidet forutsetter, og det er da naturlig å snakke om
digitale mapper. Det vil si at hver student har sin ”mappe” som blir lagt ut på internett, i den
felles portalen, for eksempel, og dermed tilgjengelig ”for hele verden”. Ettersom man
gjennom denne felles portalen vil få en felles norskbasert og norskfaglig arena, vil disse
mappene sees på som et felles materiale som alle kan ha glede av. Studentmappene skal
selvsagt evalueres ved den institusjonen som studenten studerer ved, men det forhindrer ikke
at de kan bli felles eie. Ved en felles portal med åpne digitale mapper vil en tre trinns
læringsgevinst bli å se: Økt kreativitet hos den enkelte student, et styrket faglig-sosialt miljø
ved den enkelte institusjonen og en felles norskfaglig plattform for ”hele verden” gjennom
portalen og digitale mapper.
Bibliotekene
Mange nordiske institutter ved sentral- og øst-europeiske universiteter sliter med små
biblioteker både når det gjelder skjønnlitteratur og faglitteratur. Ikke sjelden er det
Fredrikke nr. 11, 2005
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna