ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna

31
læringssystem som Moodle. En student i Frankrike kan gjennom interaksjon med en student i
Norge lære seg norsk samtidig som at den norske studenten kan lære seg fransk gjennom
interaksjonen som finner sted. En enkel måte å forholde seg til flerspråklig materiale på sett
fra et teknisk perspektiv, er å gjøre bruk av språkfilteret i Moodle. En tekst kan med et slikt
språkfilter installert bli vist vekselvis på fransk, norsk eller polsk - bare ved å trykke på en
lenke i teksten. Man kan starte med enkle tekster for så å bygge det ut til lengre og mer
kompliserte tekster. En slik form for kommunikasjon kan selvsagt kombineres med (felles)
utarbeiding av grammatikkøvelser, utarbeiding av glosebøker (eventuelt flerspråklige) og
blogger. Læringssituasjonen kan kompletteres med telefonkonferanser som det finnes
muligheter for å arrangere med Skype og andre IP-telefoniprogrammer.
En norskstudent i utlandet vil også kunne være interessert i å få vite mer om Norge som
samfunn og land. På den annen side kan det være en god øvelse for for eksempel
lærerskolestudenter å lage en presentasjon av et lokalsamfunn på nett. Kombinerer man de to
perspektivene; "språkbytte" (som beskrevet overfor) og kunnskap om (lokal)samfunn, kan
man oppnå at store deler av norskkurset drives fram av studenter som fra hvert sitt ståsted
lærer seg norsk og å presentere norsk og Norge for andre. Med tanke på hvor vektlagt norsk
som andrespråk er i lærerutdanningene, skulle det ligge godt til rette for å utvikle et prosjekt i
samarbeid med en slik studentgruppe.
Imidlertid kan også andre studentgrupper, som kommunikasjonsstudenter, ha nytte av en slik
plattform og de aktiviteter som den muliggjør. Noe av kjennetegnet med Moodle er at det som
system er enkelt å bruke og dermed at lærere og studenter selv kan utvikle applikasjoner som
brukes i systemet. Det er en utfordring for kommunikasjonsstudenter å skulle lage en side i
XHTML eller eksperimentere med CSS-koder og på den måten endre utseendet på nettsidene.
Siden Moodle har en åpen kildekode, ligger det godt til rette for en slik eksperimentering.
Et prosjektarbeid der både norske og utenlandske studenter kan ha felles interesser er skriving
av artikler på norsk i Wikipedia som er en gratis leksikontjeneste der brukerne selv skriver
artiklene i leksikonet. Språkinnlæringen foregår i dette tilfellet gjennom felles skriving av
tekster om ulike emner knyttet til Norge og norsk kultur. Noe av det positive med Wikipedia
er at det har en eksisterende brukergruppe, har et teknisk vedlikehold og at det er fullstendig
åpent og gratis. Det gjenstår likevel å gjøre skriving i Wikipedia til en utbredt ferdighet blant
studenter og lærere av norsk som fremmedspråk, men nettverket finnes der og det er en åpen
læringsarena.
Jeg vil også nevne at Universitetet i Bergen og Lingo-prosjektet der har vist hvordan det kan
legges til rette for læring av fremmedspråk i en rollespill-situasjon der språklæringen skjer
ved å samhandle med andre brukere i en fiktiv verden (se www.lingo.no). Når det kommer til
studenter på mastergradnivå vil kunne ha god nytte av å organisere seg i et nettbasert
fellesskap. Jeg viser her til Torlaug Løkensgaard Hoels artikkel i denne publikasjonen.
Imidlertid kan man med et virtuelt læringsmiljø lettere kunne organisere dette som en felles
aktivitet siden systemet gir rom for mange flere interaksjonsmåter enn vanlige e-poster. Selve
prinsippet om læring gjennom en skriveprosess forblir imidlertid det samme. Hvis det i
framtiden lar seg gjøre å organisere mastergradsstudenter i ulike land i én felles portal, vil de
ulike studenter og deres skriveprosjekter kunne organiseres tematisk med en felles veileder i
Norge (eller et annet land) som "mentor". I tillegg til å kunne heve kvaliteten på den
forskningen som utføres av studenter på ulike nivå i utlandet, vil en slik organisering også
kunne være kostnadsbesparende.
Fredrikke nr. 11, 2005
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna