ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna

22
redde for å gjøre feil i norsk enn om de skulle kommunisert på engelsk for eksempel. I alle
fall var det under Praha-møtet ingen som ikke våget å kaste seg utpå fordi de syntes de gjorde
for mange feil i norsken.
Sommerskoler
Sommerskolene i Norge er førsteklasses institusjoner for våre utenlandske norskstuderende,
men det sier seg selv at bare en brøkdel av de som ønsker å komme på sommerskolene får
plass hvert år. Dette kan man bøte noe på gjennom å legge premissene for det gjennom IKT.
Det vil ikke være noe til hinder for at man kan organisere en lokal sommerskole i Europa,
eventuelt flere regionale. Men poenget er at dette må forberedes gjennom IKT og at de som
allerede er i et IKT-nettverk har interesse av å avsette et par uker av sommeren til å møtes i
for eksempel Praha, Cluj eller Vilnius for å ha intensivkurs i norsk språk, litteratur, kultur. Og
det tror jeg de har!
Dette er selvsagt ikke ment å skulle erstatte eller konkurrere med de norske sommerskolene,
til det vil de europeiske treffene bli altfor ”unorske” (poenget med sommerskolene for
studentene er jo mye å få komme til Norge), men de kan være med på å styrke
norskundervisningens image i utlandet. Det vil være lite kostnadskrevende. Reiseutgifter og
oppholdsutgifter vil måtte dekkes av Norge eller eventuelt EU, men kan gå inn i IKTkostnadene
slik at disse sommertreffene kan sees på som en avslutning på ”IKT-året” som har
gått.
En forutsetning for å være med på sommerskolene er at studentene har vært aktive i IKTsamarbeidet
i løpet av året. Det vil kanskje måtte hentes ned en eller et par ressurspersoner fra
Norge innenfor språk, litteratur, kultur. Eventuelt kan treffet snevres inn og lages om til en
skrivestue, et litteraturkurs, et ferdighetskurs i muntlig. Poenget er at man her møtes personlig
etter en vinter med IKT-kontakt og får utviklet en videre og dypere kontakt.
Ser man på EU's programmer, finner man “Youth in Action”, “which aims to develop a sense
of personal responsibility, initiative, concern for others, citizenship and active involvement at
local, national and European level among young people. The programme will also help to
improve support systems for youth activities. The proposed budget is € 915 million”.
Det er i alle fall bryet verdt å undersøke om ikke en norsk sommerskole der studenter fra
mange europeiske land kommer sammen ikke kan komme inn under dette prosjektet. Norges
tilknytning til EU's utdanningsprogram gjør at vi er involvert selv om Norge ennå ikke er
medlem i EU.
4. Finansieringen
Gjennom Norge
Som nevnt ovenfor er norskundervisningen ved utenlandske universiteter etter undertegnedes
mening altfor lite kjent i Norge, og det er et spørsmål om de norske myndighetene egentlig er
klar over den store norske kulturformidlingen som her skjer med idealisme over hele verden.
Det er på tide at Norge oppgraderer lektorstillingene finansielt og satser mer penger på dette
kulturformidlingsbudsjettet rent generelt. En del av disse nye pengene bør gå til opprettelsen
av en eller flere felles portaler, drift av disse og utvikling av den kontaktskapende
virksomheten som nevnt ovenfor.
Fredrikke nr. 11, 2005
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna