ikt-basert norskundervisning i utlandet - Høgskolen i Nesna

54
Hva så med den negative kritikken? Det er klart at denne også har sin plass i veiledning, for
eksempel må veilederen korrigere det som ikke stemmer. I praksis vil nok de fleste veiledere
være oppmerksomme på at spesielt for denne typen kritikk blir formen den formidles i, viktig.
Det sosio-emosjonelle forholdet mellom student og veileder er avgjørende for at veiledningen
kan fungere etter sin hensikt, derfor er et viktig for begge parter at de negative kommentarene
blir balansert med de positive.
Spørsmål som strategi
Forskning på diskusjonssituasjoner viser at utsagn som blir oppfattet som dirigerende eller
dømmende, lett resulterer i forsvarsholdning og avvisning. Spørsmål og ikke-dirigerende
utsagn, derimot, legger til rette for en åpen og mottakende holdning. Ut fra dette blir spørsmål
en sentral veiledningsstrategi. Spørsmål kan forklares ut fra læringspsykologi og teorier om
problemløsning. En hensikt med spørsmål er å få skriveren til å komme videre i
tankeutvikling. Uløste spørsmål og problemer holder fram med å oppta oss, bevisst og
ubevisst. Spørsmål overlater den videre tenkingen til skriveren selv, mens forslag, råd,
direktiver lett kan føre til at veilederen gjør unna tenkningen på vegne av studenten. Av og til
kan det være aktuelt å stille "hva så..."-spørsmål for å få studenten til å se nye aspekter og
alternativ.
Graden av styring vil selvsagt variere i hvilke faser arbeidet med teksten er. Jo nærmere
innleveringstidspunktet man kommer, jo mer styrende vil veiledningen gjerne bli ettersom
den da er selektivt rettet inn mot punkt som bør forbedres. Graden av styring vil også variere
fra person til person. Det er mulig at uselvstendige, usikre studenter lett kan bli forvirret av
spørsmål og derfor har behov for en mer direkte og påpekende veiledning. Kanskje trenger de
også mer hjelp til å finne retning og struktur. Det samme vil gjelde en student som går nye
veger og der det finnes få forbilder, for eksempel når det gjelder tema eller sjanger. Det kan
også finnes kulturelle forskjeller når det gjelder dirigerende eller ikke-dirigerende veiledning
som er viktig å være orientert om. I slike situasjoner vil for eksempel avklaring av
forventninger og klargjøring av strategier være helt nødvendig for å unngå misforståelser og
frustrasjoner for begge parter.
I tilegg til hovedstrategiene vil det naturligvis være andre strategier man tar i bruk.
Reflekterende tilbakemelding, "jeg forstår dette slik ...", jeg tolker dette på den måten ...", vil
gi skriveren tilbakemelding om hvordan leseren oppfatter teksten eller passasjer av den.
Andre strategier kan være å peke på alternativ, vise modeller, for eksempel for struktur, vise
til aktuell litteratur eller tidligere kommentarer, og naturligvis å undervise gjennom
tilbakemeldingen.
Veiledning vil være en balansegang mellom utfordring og støtte, mellom styring og frihet,
mellom fagmiljøets normer og krav og studentens ønske om og behov for sitt eget
individuelle uttrykk. Ikke minst vil studentens forutsetninger og ambisjoner være en viktig
faktor, noe vi skal se eksempel på særlig hos den ene av studentene i prosjektet.
Veiledning av fire studenter
Utvalg av studenter
Fire mastergradsstudenter var valgt ut for å delta i den IKT-baserte veiledningsdelen av
prosjektet:
Fredrikke nr. 11, 2005
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna