energibruk og utslipp fra persontransport med personbil. en ...

kgCO2-eq/batteri 300 1600 3100 4600
gCO2-eq/km 2 10,7 20,7 30,7
Tabell 25 viser utslipp av CO2-ekvivalenter forproduksjon av batteri til ulike typer hybrider.
Utslippene er også fordelt på ulike typer batterier. For å fordele utslippene pr vogn-km er det brukt
en kjørelengde pr levetid på 150 000 km som tilsvarer den kjørelengden som er oppgitt for
referansebilen Golf A4. Samaras og Meisterling bruker selv 240 000 km som kjørelengde pr levetid i
deres estimat. Vi antar at hybrid-bilen vi estimerer utslipp for er en vanlig hybrid og ikke en plug-in
hybrid. I tillegg vil vi anta lithium-ion batteri slik vi har grunngitt ovenfor når vi estimerte energibruk
for fabrikkering av hybridbilen. Dette gir 2 gram CO2-ekvivalenter ekstra pr vogn-km i forhold til
personbiler med konvensjonelle forbrenningsmotorer.
For brenselcelle-biler bruker oppgir Sørensen utslipp av CO2-ekvivalenter på 1,4 tonn for fabrikkering
av brenselcelle-stacken. Vi legger til estimatet for utslipp av 3,74 tonn CO2-ekvivalenter for
fabrikkering av karosseriet fra Notter et al. og får samlet 5,1 tonn CO2-ekvivalenter for fabrikasjon av
en brenselcelle-bil. Med en kjørelengde på 150 000 km over bilens levetid (beregnet for
referansebilen Golf A4) får vi 34,3 gram CO2-ekvivalenter pr vogn-km.
Well-to-tank, brutto direkte energitillegg
I denne delen skal vi se nærmere på produksjon av drivstoff for personbilen. Vi skal beregne energi
og utslipp knyttet til utvinning, transport, framstilling og distribusjon av drivstoff før bruk i en motor.
Tabell 26 viser energikjedevirkningsgraden for ulike drivstoff. Den beregnes på grunnlag av hvor mye
energi som må anvendes for at en gitt mengde energi fra drivstoffet skal være tilgjengelig som
framdriftsenergi. Tallene for konvensjonelle drivstoff samt etanol og biodiesel er dokumentert i
Simonsen (2009c, 85 2009d 86 , 2009e 87 ). Estimatene er hentet fra ProBas, Concawe/EuCar 88 , DeLucchi
89 samt et estimat fra Macedo & Seabra for sukkerrør fra Brasil 90 . Energivirkningsgraden for hydrogen
er dokumentert i Simonsen (2009b) 91 . Både for hydrogen fra gassreformering og fra elektrolyse
inkluderer virkningsgraden tap ved fylling.
Utslippsfaktorene for CO2-ekvivalenter viser hvor mange gram som slippes ut pr MJ som står til
disposisjon for framdriftsenergien. Utslippsfaktorene for CO2-ekvivalenter fra hydrogen er hentet fra
ProBas som har et estimat for gass-reformering og elektrolyse utviklet av European Plastics Industry,
85 Simonsen, M.: Etanol. Notat Vestlandsforsking, mai 2010.
86 Simonsen, M.: Biodiesel, Notat Vestlandsforsking mai 2010.
87 Simonsen, M.: Bensin og diesel. Notat Vestlandsforsking oktober 2009.
88 Concawe/EuCar: WTW, http://ies.jrc.ec.europa.eu/WTW.html
89 Delucchi, Mark A. (2005): A Multi-Country Analysis of Lifecycle Emissions From Transportation Fuels and
Motor Vehicles. Institute of Transportation Studies, University of California, Davis, Research Report UCD-ITS-RR-
05-10, http://pubs.its.ucdavis.edu/publication_detail.php?id=52
90 Macedo, I.C., Seabra, J.E.A.: Mitigation of GHG emissions using sugarcane bioethanol, i Zuurbier, P., van de
Vooren, J.: Sugarcane Ethanol, Contributions to climate change mitigation and the environment, Wagingen
Academic Publishers, 2008, http://www.globalbioenergy.org/uploads/media/0811_Wageningen_-
_Sugarcane_ethanol_-_Contributions_to_climate_change_mitigation_and_the_environment.pdf
91 Simonsen, M.:Hydrogen. Notat Vestlandsforsking, August 2009.
41