vagant 4 2008 innmat KUTTA2.indd

Russerne kommer!
Russisk samtidslitteratur i Skandinavia
ordiske lesere har visst igjen fått
øynene opp for russisk samtidslitteratur. I
2005 ble det danske nettstedet russisklitteratur.
dk lansert, Nordahl & eftfs temanummer om
Russland kom i 2006 og litteraturfestivalen
Ordkalotten i Tromsø var høsten 2007 viet Russland.
Tidsskriftene Ord & Bild, Legenda og Subaltern har også
kommet med russlandsnumre i samme periode. Det er
neppe tilfeldig at alt dette skjer i løpet av et par år.
Ser vi på styrkeforholdet mellom ulike språk hva
angår antallet oversettelser på det internasjonale bokmarkedet,
var russisk lenge like populært som fransk og tysk.
unescos Index Translationum viser imidlertid at språket
har mistet mye av sin posisjon etter Sovjetunionens sammenbrudd.
Dette gjelder også i Skandinavia. Antallet
oversettelser av russisk samtidslitteratur til de skandinaviske
språkene i perioden ble kraftig redusert midt
på 1990-tallet. Tendensen har tatt seg noe opp igjen fra
begynnelsen av 2000-tallet, særlig i Sverige.
I dette markedet av oversatt litteratur inntar tidsskriftene
en helt sentral posisjon. Ikke bare fordi de egner
seg bedre for oversettelse av sjangre som blir oversett i
bokmarkedet (spesielt poesi og kortere prosa), og dermed
supplerer forlagenes bokutgivelser, men også fordi man i
tidsskriftene har større muligheter til å kontekstualisere
den oversatte litteraturen.
den danske forfatterskolens skriftserie Legenda
tar hver gang for seg et særskilt tema. Nummer 5, som
har tittelen Verden er en sum af fakta, en sitren, en uforklarlig
skælven, handlet om ny russisk poesi.
Tittelen på nummeret er hentet fra den meget siterbare
Aleksandr Skidans dikt «Delvise objekter». Den 43
Av martin paulsen
Ord & Bild 5/2007, Ryska hjärtan, gjesteredaktør Kajsa Öberg Lindsten.
Legenda 5/2006, Verden er en sum af fakta, en sitren, en uforklarlig skælven, redaktører Jeppe Brixvold og Mette Moestrup.
Subaltern 1/2007, Tema: Ryssland, redaktør Adam Persson.
år gamle Skidan er på grunn av sine opptredener på ulike
litteraturfestivaler i Skandinavia og sine fascinerende collage-aktige
dikt kanskje den best kjente russiske samtidspoeten
i Norge. Litteraturkritikeren Dmitrij Golynko
sirkler inn årsaken til Skidans popularitet på følgende vis:
I sine bøker tilegner Skidan seg den radikale spørsmålsstillingens
taktikk, og stiller aktuelle spørsmål som: Hva er en dikter
i dag? Hva er en intellektuell i dag? Hva er i dag et politisk
subjekt? Hva er det talende og skrivende «jeg», og hva er
«hun» som setter skrivemaskinen i bevegelse? – Og han svarer
intelligent, revolusjonært, innimellom freidig og diskutabelt,
og aller viktigst, i uventede skarpe og poetiske lysglimt.
(Golynko 2007: 807)
Legenda 5 har valgt å fokusere på poesi fra St. Petersburg
og inneholder dikt av Jelena Sjvarts, Arkadij
Dragomotsjenko, nevnte Aleksandr Skidan og utdrag
fra en roman av Alexander Ilianen. En avgrensning som
denne er et klokt valg for den som skal begynne å gjøre
seg kjent med en så mangfoldig litterær tradisjon som den
russiske. Av forordet fremgår det at en slik orientering
er motivasjonen bak denne utgivelsen: Forfatterskolen
ba slavisten Jon Kyst om hjelp i forberedelsene til en tur
til St. Petersburg, hvor de skulle møte de fi re forfatterne.
Det er derfor Kyst som, med ett unntak, står bak de gode
oversettelsene. Samtidig kunne redaksjonen gjerne ha
gjort mer for å hjelpe leserne: Forfatterpresentasjonene
er informative, men blir muligens litt for korte til å etablere
den nødvendige konteksten. Intervjuer med, eller
essays om, de ulike forfatterne ville ha hjulpet betraktelig
i så måte.
også ord & bilds russlandsnummer Ryska hjärtan er
resultatet av én oversetters arbeid. Gjesteredaktør Kajsa
Öberg Lindsten har skrevet forord og oversatt ti noveller
samt forfatternes selvpresentasjoner. Novellene er
hentet fra ulike litteraturtidsskrifter, som tradisjonelt har
utgjort navet i det russiske litterære livet. Dette gir Ryska
hjärtan et helstøpt inntrykk. Samtidig er det interessant å
legge merke til hvor «sosialdemokratisk» denne utgivelsen
er. Halvparten av novellene er skrevet av kvinner og
selv om bare to av forfatterne bor utenfor Moskva, velger
Lindsten å fokusere på at deres fødesteder er spredd
over hele Russland. Dette er påfallende: Hos russiske
bokhandlere blir kvinnelige forfattere helst plassert i en
egen seksjon for «kvinnelitteratur», uavhengig av sjangermessig
eller tematisk tilhørighet, og dermed implisitt
redusert til annenrangs litteratur. Dessuten blir alt utenfor
Moskva og St. Petersburg gjerne ansett som tilbakestående
og fattigslig provins. Lindsten presiserer ikke sin
agenda, men gir i forordet et hint: «Nu när järnridan är
borta borde vi ju kunna ta till oss den ryska samtidslitteraturen
på ett bredare och mindre ensartat sätt.»
Ryska hjärtan er politisk også på andre måter. Andrej
Gelasimovs «En känslig ålder» handler om en ung homofi
l gutts søken etter sin plass i det russiske samfunnet,
Nina Gorlanovas «Brevet till Putin» undersøker muligheten
for kritikk av myndighetene i dagens Russland, mens
Arkadij Babtsjenkos «Tio avsnitt om kriget» er basert på
egne erfaringer fra krigene i Tsjetsjenia. Roman Sentsjins
«Främlingen» minner mye om Gogols «Revisoren», der
den latterliggjør det perverterte byråkratiet på den russiske
landsbygda. Vektleggingen av det politiske blir i
lengden påfallende, og kan kanskje ses på som et symptom
på hvordan vi skandinaver ser Russland. Det kan
derfor være et poeng å understreke at Jelena Dologpjats
og Ljudmila Petrusjevskajas mindre politiske fortellinger
er minst like gode.
kulturtidsskriftet Subalterns russlandsnummer er
både mindre litterært og mindre ensidig samtidsfokusert
enn de to andre. Redaktørene har dessuten utvidet det
geografi ske perspektivet til å omfatte Hviterussland og
Ukraina. Mest relevant fra et samtidslitterært perspektiv
er artikkelen om Eduard Limonov, som trykkes sammen
med et utdrag fra hans En förlorares dagbok. Stempelet som
nasjonens enfant terrible har blitt satt på fl ere av Limonovs
russiske forfatterkolleger, men få kler det så godt som
ham. Hans nådeløst selvbiografi ske bøker fra eksiltiden i
USA på 1970- og 1980-tallet utfordrer, som artikkelforfatter
Martin Bergqvist er inne på, den russiske litteraturens
bluferdighetsideal og er fylt av «Lycka. Fylleri. Sodomi i
parker». Her illustrert av Limonovs egne formuleringer:
Det fanns något annat i samma hus, förutom hunden, som
frestade mig: hyresvärdinnans trettonåriga dotter. Jag minns
– mine fi ngrar darrade – hur jag mätte avståndet mellan hennes
bröst. Jag sydde en vit blus åt henne. Hennes mor var där,
liksom min före detta fru. De stirrade.
Samtidslitteraturen er ellers representert med et intervju
med pønkeren og poeten Nikon, og et samarbeidsprosjekt
med fotohaikuer av Dmitri Plax og Ihar Korzun fra
henholdsvis Stockholm og Minsk.
Resten av nummeret er viet ulike artikler om tema
som terrorismens historie i Russland, samtidsmusikkens
posisjon i Russland og Tarkovskijs fi lmatiske
språk. Denne pluralistiske tilnærmingen gir Subalterns
russlandsnummer et friskt preg og nyanserer bildet av
Russland. Presentasjonen av samtidslitteraturen, hvor
de aktuelle tekstene ledsages av intervjuer med eller artikler
om den aktuelle forfatteren, er et stjerneeksempel
på hvordan tidsskriftenes styrke kan utnyttes for å få en
bedre forståelse av litteraturen.
de omtalte numrene illustrerer den nyoppdagede
skandinaviske interessen for russisk samtidslitteratur og
viser at russerne ikke kommer av seg selv. De er avhengige
av at lokale sympatisører bereder grunnen for deres
innmarsj. Redaktørene og oversetterne har gjort en
kjempeinnsats i så måte. Samtidig har de hatt tre helt
ulike innfallsvinkler: Legenda har konsentrert seg om
poesi fra St.Petersburg og framstår dermed som fokusert.
I Ord & Bild har man tatt for seg noveller hentet fra de
tradisjonstunge litteraturtidsskriftene og følgelig plassert
seg i sentrum av den etablerte russisk litterære virkeligheten,
om enn med en aldri så liten «sosialdemokratisk»
skandinavisk vri. Subaltern beveger seg mot yttergrensene
ved å ta for seg forfattere som enten er ekskludert fra
eller har valgt å leve uten for det litterære etablissementet.
Samlet gir disse tidsskriftsnumrene et kjærkomment
innblikk i en mangfoldig russisk litterær virkelighet.
litteratur
Golynko, Dmitrij. 2007. «Aleksandr Skidan.» I Audiatur – Katalog for ny
poesi, Paal Bjelke Andersen og Audun Lindholm (red.). Bergen: Audiatur,
Gasspedal og nypoesi.net: 805-807.
56 57