vagant 4 2008 innmat KUTTA2.indd

More documents

Recommendations

Info

audun lindholm For å gripe tilbake til den benjaminske messianismen: Kritiske stemmer vil kunne hevde at den er et uttrykk for avmakt. Disse utopiske splintene som befi nner seg i de tilsidesatte perspektivene, og Historiens engel som blåses baklengs inn i fremtiden – kan det ikke ligge en dyrking av nederlagets posisjon i disse forestillingene? pn: Såvidt jeg kan se er det bare reisen til Spania som gir grunnlag for å si at Walter Benjamin oppsøkte nederlaget. Pluss denne dvelingen i Paris, der han trodde det var for sent – noe det jo viste seg at det ikke var. Det er blitt en slags Benjamin-sjablong, dette. I essens er han ikke en marginal fi gur, som bare samler opp rester og pusler med dem, eller spiller kreftene på tapte saker. hh: Vi er ventet i verden, sier Benjamin. Det er ikke en nederlagsbetont uttalelse. Men når et liv får en slik utgang, havner man fort i samme posisjon som den Cioran snakker om i forbindelse med Kleist: Det er som om selvmordet går forut for verkene hans. Noe lignende har en tendens til å skje med Federico García Lorca, eller med andre store poeter som César Vallejo og Miguel Hernández – førstnevnte døde av sult og elendighet, den andre i et av Francos fengsler; man tenker inn deres død i verket så å si før man har lest en linje. Dette er i og for seg ikke så rart, det dreier seg om tragiske skjebner – men la oss ikke glemme hva disse menneskene foretok seg mens de levde. Aage Storm Borchgrevink skrev i 2003 et essay i Samtiden om Arild Linnebergs Tretten triste essays om krig og litteratur, der han tok opp Hennings svært positive anmeldelse av boka. Han skrev blant annet om Linnebergs essays at de var «et bidrag til å gjøre den litterære off entlighetens selvpåførte isolasjon mer behagelig – og dermed til å videreføre vegringen mot virkeligheten. (...) I Arild Linnebergs essays fungerer den Andre som et gissel i den marginaliserte litteratens kamp mot makthaverne i sentrum.» Har Borchgrevink rett i at det en fare i å gjøre allergien mot konkret makt til en dyd? Bør ikke kritikeren heller sikte seg inn mot spesifi kke politiske prosesser – konfrontere makten fra en posisjon som makten oppfatter som utfordrende og relevant? hh: Jeg synes til en viss grad Borchgrevink selv har solgt dyden sin billig, og risikerer å akseptere hva som helst i den såkalte ansvarlighetens navn. Uansett dreier jo dette seg om Slavoj Žižeks umulige ideal: Bartleby i maktposisjon. Dette er vanskelig, for hva du enn gjør, vil du havne i et paradoks eller en bakevje. Ingen av oss i Vagant har noensinne ønsket seg maktposisjoner. Vi hadde nok ikke noe imot å være litt marginale. Vi regnet ikke med at det å beskjeftige seg med litteratur på den måten vi gjorde, kunne være noe annet enn relativt marginalt. Men det hender selvfølgelig at jeg tenker at jeg burde gjøre et eller annet, i stedet for å sitte og sysle med litterære tekster. pn: Allergien mot konkret makt er selvfølgelig ingen dyd i seg selv, like lite som en streben etter makt nødvendigvis er synonymt med et ønske om å ta ansvar. Condoleezza Rice sitter for øyeblikket i en formelt viktig og respektabel posisjon, og besitter konkret makt. Bush lytter til henne. Han oppfatter henne åpenbart som utfordrende og relevant. Mye tyder på at hun med sin diplomatiske linje som amerikansk utenriksminister har representert en motvekt mot konfrontasjonslinjen til folk som Dick Cheney, David Addington, John Bolton og Elliot Abrams, samt neokonservative ideologer som Norman Podherentz, William Kristol og Robert Kagan. Det kan også tenkes at hun har bidratt avgjørende til at Bush foreløpig har avstått fra å angripe Iran, og valgte å forhandle med Nord-Korea i stedet for å bombe landet i stykker. Sånn sett er det mulig at Condoleezza Rice de siste fi re årene har bidratt mer til verdensfreden enn hele det norske åndsliv fra Bjørnson og frem til idag, Linneberg og Borchgrevink inkludert. Men hva jeg vil gjøre, nemlig å skrive, lese og samtale, det gjør jeg mye friere uten å være i en eller annen institusjonalisert maktposisjon. Denne holdningen er ikke et romantisk svermeri for nederlaget. Vi var relativt frie, og hadde samtidig en megafon vi hadde laget selv: Vagant. De fl este av oss som jobbet i tidsskriftet hadde vel verken anlegg eller tid nok til å kombinere dette med bestrebelser på å etablere en maktposisjon i Det Norske Arbeiderparti eller ud, samt et eventuelt familieliv. Octavio Paz, André Malraux, Léopold Senghor, for nå ikke å glemme Goethe, maktet å gjøre begge deler. Mange forfattere og intellektuelle har som kjent brent seg ettertrykkelig på å forsøke å forene sitt litterære eller fi losofi ske engasjement med politikken. Jeg tviler sterkt på at jeg ville klart det. hh: Jeg må si det samme. Skulle jeg satset på en politisk karriere, ville resultatet garantert bli begredelig. At man kan rette kritikk mot den sittende regjeringens politikk, er ikke ensbetydende med at man tror man kan overta den samme regjeringens arbeidsoppgaver. For snart ti år siden skrev Jan Kjærstad en artikkel om denne problematikken i Aftenposten, og den utløste nærmest et ramaskrik – han ble forstått dithen at han mente forfattere ikke burde delta i samfunnsdebatten. Det var imidlertid ikke det han sa; han påpekte simpelthen at man ikke automatisk er noen blendende politisk begavelse fordi man utgir skjønnlitterære bøker. At forfattere og intellektuelle har en plikt til å forholde seg til de store politiske spørsmålene i samtiden, er en ganske annen sak. pn: Det vil alltid være en konfl ikt mellom de som setter sin lit til en kritikk som kommer innenfra, fra institusjonene, fra noen som står i en eller annen instrumentell hinsides vått og tørt forbindelse til dem, og en kritikk som blir formulert utenfor maktapparatene, som i formell forstand er uavhengig. Vagants kritikk – og det ligger allerede i navnet – ble formulert utenfor institusjonene. Begge posisjonene har sine fallgruber, det er opplagt. Og målt ut fra umiddelbare politiske gevinster vil den uavhengige kritikken nesten alltid komme til kort. Men å kreve av den som kritiserer at hun eller han først skal besitte en formell politisk posisjon, utøve konkret makt ut fra sitt embete eller et entydig politisk prosjekt, er i beste fall et betenkelig krav. h en n ing h ageru p, f. 1959, har skrevet essaysamlingen Vinternotater (1989) og vært kritiker i bl.a. Klassekampen og Morgenbladet. Han har oversatt en rekke klassikere, skrevet tre romaner sammen med Elin Brodin, og Tor Ulven-monografi en Skjelett og hjerte sammen med Torunn Borge (1999). på l nor h ei m, f. 1962, har skrevet bøkene Gottfried von Baaders dagbok (1998), Stemmegafl er (2000) og Z (2005). Han har oversatt essays og romaner av blant andre Walter Benjamin, Gottfried Benn og Ernst Jünger. Residensen, 11.-13. oktober <strong>2008</strong> Verden i et større format 154 155
156 FOUCAULT HEIDEGGER BAKHTIN GADAMER BAUDRILLARD DERRIDA BAUMAN Cappelens upopulære skrifter NYE UTGIVELSER NÅ! FREUD TAYLOR WITTGENSTEIN PAGLIA CAMUS SARTRE FREUD MAUSS BARTHES TAYLOR STAROwww.cappelendamm.no BINSKI walter benjamin Passageværket Bind 1 & 2 rævens sorte bibliotek, hft., kr. 799,- Walter Benjamins monstrøse kulturverk har utkommet i dansk oversettelse. Den tyske fi losofen og kulturteoretikeren etterlot sitt hovedverk til vennen Georges Bataille ved det franske nasjonalbiblioteket, før han fl yktet fra nazistene i Paris og på vei over Pyreneene ble tvunget til å begå selvmord. Passasjeverket til Benjamin er en kolossal samling tekstfragmenter, strukturerte som en slags oppslagsbok med innbyrdes henvisninger. Teksten står som et viktig bidrag til å forstå moderniteten og dens forutsetninger. bruno k. öijer Svart som silver wahlström & widstrand, 101 s., hft., kr. 199,- Årets diktsamling av den uforlignelige og uforsonlige Bruno K. Öijer. Lavmælt, svart og presist. For denne boka er Öijer nominert til Augustpriset <strong>2008</strong> med følgende attest: «Om hans poesi är enkel så rör det sig om den svåra enkelheten, en serie destillat eller koncentrat av upplevelser från fem decenniers liv på jorden, alla reglerade av samma känsla för starka taktslag och mjukt fallande rytmer. Detta är en bok om sorg, men den låter jagets minnen och drömmar teckna fi na silverstrimmor genom svärtan.» kristin asdal, kjell lars berge, karen gammelgaard, trygve riiser gundersen, helge jordheim, tore rem & johan l. tønnesson Tekst og historie Å le se tekster historisk Universitetsforlaget, 320 s., hft., kr. 299,- Hva er forholdet mellom tekst og historie? Hvordan griper tekstene inn i historien? Hvordan preges tekstene våre av tida vi tilhører? Denne boka er en introduksjon til historisk lesning av tekster, en lesning som utforsker det kontinuerlige og dynamiske samspillet mellom tida, teksten og kulturen. Forfatterne diskuterer dette samspillet på ulike nivåer i kommunikasjonen: teksten, språket, saken, materiliteten, sjangeren, forfatteren og leseren. Med utgangspunkt i konkrete teksteksempler introduseres faglige perspektiver fra hele det humanistiske feltet, fra lingvistikken til historievitenskapene. brigitte lardinois (ed.) Magnum Magnum thames & hudson, 564 s., innb., kr. 499,- / 999,- Med over 400 fotografi er i stort format er dette den største og fl otteste presentasjonen av Magnum-fotografene noensinne. Alle er med, Cartier-Bresson, Robert Capa, Eve Arnold, Martin Parr, Susan Meiselas, Donovan Wylie, et.al. Hver av dem er representert med seks bilder, som er valgt ut og presentert med en tekst av et annet medlem. Den originale utgaven i full størrelse – 22x40cm! – utkom i fj or. Tronsmo har sikret seg restopplaget av denne! Vi fører også den nye utgave i noe mindre format, som nylig utkom. sissel lægereid og torgeir skorgen (red.) Hermeneutisk lesebok spartacus, 390 s., innb., tilbudspris: kr. 99,- Hermeneutikk er den gamle læren om kunsten å lese og forstå tekster. I nyere tid har ordet også blitt en betegnelse på en fi losofi sk posisjon. Begge disse sidene er med i denne boken, så vel som samfunnsvitenskapelig hermeneutikk og dekonstruksjon, noe som gjør den aktuell i de fl este diskusjoner om tekst, handling og kultur. Tekster av: Gadamer, Geertz, Heidegger, Nietzsche; Habermas, Herder; De Man, Dilthey, Szondi, Ricoeur, Chladenius, Taylor, Schleiermacher, Schlegel, Freud og Bultmann. Tronsmo har også Hermeneutikk – En lesebok på tilbud. aase berg & carl dieker (red.) Swinging With Neighbours Ersatz, 950 s., innb., tilbudspris: kr. 198,- En 950 siders antologi av samtidspoeter (og noen prosaister) fra Danmark, Finland, Norge, Russland og Sverige. Med følger også 4 DVDer med opplesninger, intervjuer og en 4 timer lang dokumentarfi lmserie med drøyt 60 poeter! Som Morgenbladets anmelder skrev: «Antologien Swinging with Neighbours må være tiårets mest betydelige poesirelaterte utgivelse i Norden.»
Page 1 and 2:
# 4 2008 TIDSSKRIFT for LITTERATUR
Page 3 and 4:
vagant # 4 / 2008
Page 5 and 6:
- leder - Utstøtningen er det slik
Page 7 and 8:
press inviterte forfattere av ulik
Page 9 and 10:
odd w. surén tone hødnebø: Skamf
Page 11 and 12:
odd w. surén I det stillestående,
Page 13 and 14:
odd w. surén i Aristoteles’ defi
Page 15 and 16:
mazdak shafieian & sigurd tenningen
Page 17 and 18:
anna hallberg hårda pappskivor« -
Page 19 and 20:
anne helene guddal Höss gjør seg
Page 21 and 22:
anne helene guddal når emnet er uk
Page 23 and 24:
- selvfølgelig med unntak av det f
Page 25 and 26:
gisle selnes Off eret som måtte ti
Page 27 and 28:
De malte Av marcel beyer Oversatt a
Page 29 and 30: marcel beyer «Neustadt-punkerne»:
Page 31 and 32: Russerne kommer! Russisk samtidslit
Page 33 and 34: Den der ler sidst … Av yasmina re
Page 35 and 36: mads anders baggesgaard der ikke tj
Page 37 and 38: Utvidelse av hatsonen bhl: Nylig fa
Page 39 and 40: peder holm-pedersen, mikkel bolt &
Page 45 and 46: Art, not nature Tre versjoner av Pa
Page 47 and 48: jenny hval the pain of disappearing
Page 49 and 50: kjetil sletteland til den norskætt
Page 51 and 52: Att skriva eller låta sig skrivas
Page 53 and 54: anders johansson Det som no skjedde
Page 55 and 56: frode helmich pedersen I anledning
Page 57 and 58: Wunderkammer Løveids snakkende mus
Page 59 and 60: sindre ekrheim Det er en episk fort
Page 61 and 62: Vagant er blitt 20 år - hvem skull
Page 63 and 64: TORE RENBERG vis jeg har forstått
Page 65 and 66: cathrine strøm «utover, bakover,
Page 67 and 68: hans jacob ohldieck Tidlig i 2005 b
Page 69 and 70: audun lindholm Jeg ristet på hodet
Page 71 and 72: audun lindholm utgi et tidsskrift.
Page 73 and 74: audun lindholm Vi hadde en forkjær
Page 75 and 76: audun lindholm Benetton-kampanjen p
Page 77 and 78: audun lindholm forståelig, på den
Page 79: audun lindholm Vagant, men både ha
Page 83: 160 Gyldendal presenterer «... per
show all

vagant 4 2008 innmat KUTTA2.indd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?