Brukervennlighet i smidig systemutvikling - Brukerinvolvering i ...

KAPITTEL 2. FORSTUDIE 8
tivasjonen for utviklingen av smidig utvikling var ˚a redusere risiko ved utviklingsprosjekter
og øke kvaliteten p˚a resultatet [33]. Dette gjorde man ved ˚a dele opp
det totale systemet i mindre deler, slik at det ogs˚a var mulig ˚a gjøre endringer av
systemet helt frem mot ferdigstillelse. Det var ogs˚a et viktig poeng at prosessen
skulle bli mer tydelig, samtidig som kunden skulle involveres mer.
En annen viktig p˚adriver for bruk av smidig utvikling var ˚a reduserer mengden
av dokumentasjon som ble produsert til kun det som var nødvendig. Man mente
at vannfallsmodellen var en ”dokumentdrevet, tungvektet systemutviklingsprosess”
[26]. Dette fører til at man i smidig utvikling ikke skriver dokumentasjon p˚a
samme m˚ate som i f.eks. i vannfallsmodellen, men forsøker kun ˚a produsere det
som er mest nødvendig.
Det ble i 2001 utarbeidet et manifest for smidig systemutvikling, der man definerte
metodens kjerneverdier [5]:
• Personer og samspill fremfor prosesser og verktøy
• Programvare som virker fremfor omfattende dokumentasjon
• Samarbeid med kunden fremfor kontraktsforhandlinger
• ˚A reagere p˚a endringer fremfor ˚a følge en plan
Vi vil se nærmere p˚a p˚a smidig utvikling, og da spesielt med hensyn p˚a brukervennlighet
i avsnitt 2.4
2.2 Brukervennlighet
Avsnittet vil definere brukervennlighet og se nærmere p˚a hvorfor det er s˚a viktig.
2.2.1 Hva er brukervennlighet
Brukervennlighet er definert som følgende i ISO 9241-11 [46]:
”The effectiveness, efficiency, and satisfaction with which specified users
achieve specified goals in particular environments.”