Brukervennlighet i smidig systemutvikling - Brukerinvolvering i ...

KAPITTEL 5. DISKUSJON 59
Case 3: System for e-læring
Som presentert i kapittel 4 er IT-X innleid i dette prosjektet for ˚a gi økt kapasitet.
Dette innebærer at kunden legger føringer for brukervennlighetsarbeidet, noe som
betyr at IT-X ikke involverer brukere i sitt arbeid. Men selv om de ikke direkte
arbeider med brukerne, for de tilbakemelding p˚a løsningene de implementerer fra
kunden.
Dersom vi skal benytte UMM for ˚a bestemme i hvilken grad man har implementert
brukersentrert utvikling i dette prosjektet, m˚a vi se p˚a hvilke krav som m˚a tilfredsstilles
p˚a de ulike niv˚aene. De ulike kravene er presentert i tabell 5.1, 5.2 og 5.3.
Fra resultatene i forrige kapittel har vi at man har anerkjent at brukskvaliteten er
med p˚a ˚a øke kvaliteten p˚a systemet. Dermed er kravene p˚a dette niv˚aet oppfylt.
Videre p˚a niv˚a B har vi at holdningene og kunnskapen til utviklerne er viktig. Det
kom frem fra intervjuene at man har et kollektivt ansvar for brukervennligheten
og at alle i teamet engasjerte seg i dette. Det vil dermed være grunnlag for ˚a si at
man har oppfylt kravene p˚a niv˚a B. Men siden man hos IT-X har liten eller ingen
brukermedvirkning vil de ikke tilfredsstille kravene p˚a niv˚a C.
Dette prosjektet kan sammenlignes med prosjektet i case 1, der man ogs˚a hadde
begrenset ansvar i forhold til leveransen av det totale systemet. Man har ingen
brukerinvolvering i IT-Xs regi, men baserer seg kun p˚a kundens kunnskap. Dermed
vil dette prosjektet, basert p˚a de drøftingene som er gjort, plasseres p˚a niv˚a B.
Skal vi se p˚a kompetansen for utviklerne i dette prosjektet, er det ingen spesialist
p˚a brukeropplevelse i teamet. Man har riktignok tilgang p˚a en interaksjonsdesigner,
men hun er ikke en del av utviklingsteamet og fungerer kun som en r˚adgiver. Man
har valgt˚a ha et kollektivt ansvar for arbeidet med brukeropplevelse, noe som betyr
at kompetansen til teamet i utgangspunktet er knyttet mer mot teknologi. N˚ar det
gjelder designvalgene blir disse basert p˚a spekulative løsninger, noe som betyr at
de ikke gjennomfører noen empiriske undersøkelser for ˚a underbygge valgene deres.
Man kan dermed fremstille kompetansen til utviklerne i dette prosjektet slik det
er gjort i figur 5.4.
Ut ifra drøftingen som er gjort her viser det seg at utviklerne er bevisst p˚a at
brukervennlighet og brukeropplevelse er viktig for systemet, selv om man ikke
arbeider systematisk med dette. S˚a igjen ser vi at det er mange faktorer som
spiller inn p˚a arbeide med brukervennlighet, og at kontrakten er sentral i arbeidet
med brukeropplevelsen.