Brukervennlighet i smidig systemutvikling - Brukerinvolvering i ...

KAPITTEL 2. FORSTUDIE 22
I smidig utvikling ser man p˚a akseptansetesting som en kvalitetssikring av at
funskjonaliteten fra brukerhistorien er implementert riktig, og denne foreg˚ar fortløpende
under utviklingsfasen [16].
Kundebegrepet i smidig utvikling
I smidig utvikling blir den som har bestilt utvikling av et system definert som
kunde. Kunden er som regel et selskap med flere ansatte. Men som regel er det en
som er ansvarlig fra selskapet som blir betrakte som kunden. Dingsøyr m.fl. [17]
har et kapittel i boken sin som beskriver hva som vil være den ideelle kunden. Man
diskuterer i store deler av dette kapittelet om kunden er en person, eller om det
best˚ar av et team.
De undersøkelsene som er gjort viser at det i mange tilfeller er kun en person som
er kunden. Det viser seg at denne personen føler at den smidige arbeidsmetoden
sikrer god involvering i utviklingsfasen, men at det i de fleste tilfeller er veldig
tidskrevende. Flere av kundene fra de ulike selskapene man har undersøkt i boken
føler at arbeidsmengden er uholdbar i det lange løp. En av kundene hevder
utviklingsprosjektet har blitt livet hans.
Videre har man sett p˚a hvilke roller man bør ha i et team som skal fungere som
kunde. Man har delt dette inn i tre kategorier:
• Samarbeid i prosjektet:
Dette er en viktig del av den smidige praksisen. Det er viktig ˚a sikre et godt
samarbeid, noe som er en viktig faktor for ˚a sikre et vellykket prosjekt. Man
bygger et godt forhold mellom utviklere og resten av organisasjonen.
• Styring av prosjektets retning:
Det er viktig ˚a føre prosjektet i riktig retning, slik at systemet vil tilfredsstille
behovene til kunden.
• Spesialister:
Eksperter p˚a fagfeltet, slik at man sikrer at systemet løser de problemene
det faktisk skal. Disse bidrar til ˚a formulere brukerhistorier og gjennomføre
tilhørende akseptansetesting.
Evaluering av brukervennlighet i smidige metoder
Hellmann m.fl. [25] ser nærmere p˚a konflikten mellom tradisjonell evaluering av
brukervennlighet og smidige metoder. I smidige metoder har man fokus p˚a ˚a gjennomføre
arbeidet i korte iterasjoner, bruke minimalt med tid p˚a˚a designe fremsiden